1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 257: | Linje 257: | ||
Det fins ingen fullstendig oversikt over antall poståpnerier i rutenettet, men samkultgruppen har laget et enkelt overslag på grunnlag av en avstand på 50 km mellom hvert sted med postkontor eller poståpneri. Fratrukket antall postkontorer tilsvarer beregningen omtrent 70 poståpnerier. Siden postmestrene drev arbeidet som bibeskjeftigelse, har vi antatt at det var beskjeftiget en person med postvirksomhet på hvert postkontor.<br /> | Det fins ingen fullstendig oversikt over antall poståpnerier i rutenettet, men samkultgruppen har laget et enkelt overslag på grunnlag av en avstand på 50 km mellom hvert sted med postkontor eller poståpneri. Fratrukket antall postkontorer tilsvarer beregningen omtrent 70 poståpnerier. Siden postmestrene drev arbeidet som bibeskjeftigelse, har vi antatt at det var beskjeftiget en person med postvirksomhet på hvert postkontor.<br /> | ||
Ut fra de innsamlede opplysningene har samkultgruppen gjennomført en enkel beregning av hvor mange personer som kan ha arbeidet i Postverkets tjeneste. Gruppen har gått ut fra en forutsetning om 2 postførere pr postetappe og antall poståpnerier og postkontorer som oppgitt foran. Disse opplysningene gir et totalt antall på 813, men til dette tallet bør vi legge til administrasjonen i København. Kanskje skall vi driste oss til å anslå at 800-850 personer arbeidet for Postverket ved utgangen av unionstiden med Danmark.Postverket var en betydelig organisasjon i samfunnslivet.<br /> | |||
Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postrutene. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i samkult2. | Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postrutene. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i samkult2. | ||