276 671
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
, 12 marsRobot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (237 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | <onlyinclude>{{thumb|Hannibal Sehested.jpg|[[Hannibal Sehested]], stattholder i Norge 1642-1651 (kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg).}} | ||
'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] av [[Hannibal Sehested]] da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen. | |||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet [[Forside: Samferdsel, kultur og teknologi|Samkult]] står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, [[Samkult 1]], dekker årene fra [[1647]] til [[1814]].</onlyinclude> I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se også lenken i denne artikkelen. Artikkel 1, [[Postgangen 1647-1814 i Norge|Samkult 1]], behandler forutsetningene for opprettelsen av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Artikkel 1 er konsentrert om institusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Den behandler også teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden. | |||
== Christiania og København, navene i rutenettet == | |||
[[Oslo]] hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier eller allfarveier som de ble kalt. Den gangen ble imidlertid en hovedvei i by kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Sentrum i Oslo lå ved munningen av elven [[Alna]]. I dag er strøket kjent som [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved [[gamle Aker kirke]]. I [[Middelalderen]] sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av [[Bjørvika]] ruvet [[Akershus festning]]. Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot [[Akerselva]] (Nedre Foss), over elva og videre mot [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], hvor det var steinbrudd. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom [[Kongsberg] | |||