Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

== Christiania og København, navene i rutenettet ==

Da Oslo brant ned i [[1624]], besluttet kongen å flytte byen fra [[Bjørvika]] til området omkring [[Akershus festning]]. Den nye byen fikk navn etter kongen, og det er navnet Christiania samkultgruppen anvender i artiklene om postvesenet frem til 1814 da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene har skiftet. I dag heter gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) ''Byen ved festningen'' kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut.  Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Christiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom [[Karl Johans gate]] og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av [[1600-tallet]].  

Høsten 1809 ble det sluttet fred mellom Danmark-Norge og Sverige, og etter forhandlinger mellom partene ble det oppnådd enighet om å gå tilbake til de postforholdene som gjaldt før bruddet i 1807 fra og med 1. januar [[1810]]. I praksis regnet postmyndighetene med at transittposten i begynnelsen skulle bli ukentlig og ikke to ganger i uken som tidligere. Om nødvendig skulle det bli sendt ekstrapost.

Det tok naturligvis sin tid før nyheter om krig ble kjent og før postmyndighetene rakk å registrere hendingen og stoppe posttransport. Det var følgelig post på vei gjennom traktene i transitt når krigshandlinger brøt ut. I begynnelsen av en krig prøvde naturlig nok de krigførende å få tak i den posten som befant seg i transitt. Noen ganger lyktes svenskene å snappe opp posten, andre ganger greide postførerne og de som organiserte postfremføringen å holde posten unna fienden. Så fulgte gjerne en periode med dårlige eller ingen forbindelser, før Postverket fant ut hvordan postforsendelsen skulle reorganiseres. En historie fra krigen i årene [[1675]]-[[1679]] kan være belysende. I et brev fra regjeringen i København datert i januar 1676 til stattholderen i Norge heter det at det var gått 7 uker uten at regjeringen hadde fått post fra Norge. Regjeringen sendte brevet med en båt som hadde fått oppgaven å ta med brevet og komme tilbake med svar fra stattholderen. Leilighetstransport med skip mellom Danmark og Norge var den mest nærliggende løsningen for Postverket. Det er vel også grunn til å anta at nasjonal sivil post for en tid stoppet helt opp, for eksempel mellom Christiania og byene i Smålenene da kong Karl XII herjet der under den store nordiske krigen.  

Fra Christiania kan postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra byen, ha dreid inn i Kongens gate, passert Store vollport og lagt kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i [[1654]], før han fortsatte ut [[Grønlandsleiret]] og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.

Vedlagte kart som ble laget av J. N. Wilse i [[1790]], viser at det i omegnen av Christiania var kommet et ganske finmasket nett av veier utover på [[1700-tallet]] i forhold til forholdene fra [[1600-tallet]]. Kartet viser også veier som ble kalt vinterveier. De ble benyttet når is hadde lagt seg, og snø dekket marka. Det var mer bekvemt og effektivt å transportere varer på vintervei. Kortere var vinterveiene også. Posten benyttet kongevei eller andre hovedveier, fordi posten gikk som stafett mellom gårder året rundt. Vinterveien som er tegnet inn på kartet, førte helt til Sverige og blir gjenneomgått seinere i artikkelen.

Etter Ekebergkleiva fortsatte kongeveien innover Nordstrandsplatået til [[Ljabrubakken]], som var en annen bratt bakke med stigning 1:3. Statens vegvesen utga i 2002 en publikasjon som heter ''Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.'' Prosjekt 248 er Ljabrubakken. Nederst i bakken ligger en steinvelvbro fra 1[[805]]. I bakken ligger Ljabru hovedgård fra ca 1730, og den fungerte som skjenkested. Opprinnelig var bakken ridevei, som så ble utbedret til kjørevei. Den var så bratt at den på folkemunne ble kjent som Merrapina. Ifølge Statens vegvesen er traseen slik den nå ser ut, fra 1800 og ble benyttet som Fredrikshaldske kongevei til den ble avløst av ny trasé i [[1850]]. Det gjennomføres betydelig historisk arbeid om samferdsel i området.<ref>Se for eksempel [http://www.ljanselva.org Ljanselva] og [http://www.stovnerporten.no Stovnersidene].</ref>

Ås kommune har navn etter en tre- eller skogkledd høyde i terrenget, men den ligger ikke særlig høyt i terrenget. Kommunen er en leirjordsbygd med relativt store gårdsbruk og betydelig kornproduksjon. Fredrikshaldske kongevei løp gjennom bygda, og veien ble utbedret i takt med utbedringen av hele kongeveien i siste halvdel av 1700-tallet. Gjennom Ås går en meget intakt del av kongeveien. Dette stykket på mer enn 5 km er tatt med i forslaget til Nasjonal vernplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner fra Statens vegvesen (prosjekt 257). I dag er dette en tofelts asfaltert fylkesvei mellom Ski og Ås, men veien følger kongeveien med linjeføring fra [[1760]]. Veien går i relativt rett linje mellom nord og syd langs Nordby-raet i et frodig og variert kulturlandskap. Den passerer to kirker, en rekke storgårder, gravhauger, steingjerder og en askeallé. Ifølge Statens vegvesen har veien i stor grad beholdt linjeføringen fra 1760-årene, selv om den i tidens løp har blitt utbedret og vedlikeholdt. Den er derfor representativ for en vei fra denne tidsperioden og har vært i bruk helt frem til nåtid. Selve kongeveien ble omlagt i [[1870]] da ny Mossevei ble åpnet. På den tiden hadde en kongevei skiftet navn til hovedvei ifølge veilovene av [[1824]] og [[1851]].

== Strekningen Moss-Karlshus-Sannesund-Skjeberg ==

I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i [[1825]]. Mellom 1814 og [[1822]] ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering.

Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Ved Guslund var det både gjestgiveri og skyssted.  

== Strekningen Karlshus-Fredrikstad-Skjeberg-Fredrikshald-Krokstrand ==

Etter hvert økte byens økonomiske betydning, og på 1800-tallet ble den industrielle basisen sterkt utvidet. Byen ble også en sjøfartsby. På grunn av sin bystatus fikk Fredrikshald postkontor. Frem til 1750-tallet ble utenlandsposten sendt over Krokstrand i Sverige (lasteplass for granittstein ved Iddefjorden). Deretter overtok Svinesund. Postrytteren fra Uddevalla kom til Krokstrand, og postsekken ble så ført i robåt over fjorden til postgården Bakke for videre transport mot Fredrikshald. I henhold til statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder i 1806 kom Fredrikshald langt ned på listen med 4,7 brev per innbygger, regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i [[1801]]. Det ble i gjennomsnitt sendt 51 brev om dagen fra Halden, noe mer enn fra Fredrikstad og fra Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen imidlertid vel 3 800 innbyggere, som var mer enn folketallet i Fredrikstad og Moss til sammen.

== Strekningen Berg-Svinesund-København ==

Under den store nordiske krigen [[1709]]-[[1720]] bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra [[1758]] ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i [[1777]] kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote>

{{Kulturminneløypa}}

{{Samkult}}

[[Kategori:Postvesen]]

[[Kategori:Veg]]