Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
== Om Christiania og København, navene i rutenettet.  
== Om Christiania og København, navene i rutenettet.  
  ==
  ==
Middelalderbyen Oslo hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier (allfarveier). Sentrum lå ved munningen av elven Alna. I dag kjenner vi strøket som Gamlebyen. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved gamle Aker kirke. I Middelalderen sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av Bjørvika ruvet Akershus festning.
I middelalderens Oslo ble en hovedvei kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Vi har lagt ved et kart som kan gi en fornemmelse av veisystemet rundt 1600. Kartet bygger på tre kilder: Erik Schia Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. (H: Aschehoug & Co. 1991), Anne Cathrine Nessmo Vegen som kulturminne. Registrering av gamle vegfar i Oslo. Statens vegvesen Oslo, 1994 og Jon Grasmo Veiminner i Oslo. Statens vegvesen Oslo, 2001.
Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot Akerselva (Nedre Foss), over elven og videre mot Galgeberg, hvor det var steinbrudd.  Denne veistrekningen har vi tegnet med rødt på kartet. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom Kongsberg og Hokksund ved Drammenselva. Den ble anlagt på 1620-tallet, fordi kong Kristian IV trengte kjørevei for å få fraktet sølvet fra gruvene på Kongsberg og varer inn til og ut fra byen. Kjøreveien i Oslo er altså eldre.
På kartet er veien opp Ekebergkleiva stiplet. Veien ble med tiden til Fredrikshaldske kongevei. Skulle man vestover i Norge, gikk det en ridevei fra Aker gård sydvestover mot Bislett, Frogner, Skøyen, Bestum til Fåbro og over Lysakerelva.
Da Oslo brant ned i 1624, besluttet kong Kristian IV – konge i Danmark/Norge 1588-1648 – å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen, derfor benytter vi navnet Kristiania i vår gjennomgang av kulturløypen.
Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene Akersgata og Kongens gate. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene er skiftet. I dag heter gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsensgate.
Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) Byen ved festningen kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut.  Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra Festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Kristiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom Karl Johans gate og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der.
Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet. På vedlagte kartskisse viser vi rutemønsteret i den nye byen. Kartskissen er antageligvis fra 1648 og er tegnet av hollenderen Isaac van Gelkeerck. Med posthorn har vi avmerket hvor postrytteren passerte Store vollport. Frem til Vaterlands bro ble innviet i 1654, måtte sannsynligvis postrytteren dra over broen ved Nedre Foss.
Det er ikke kjent hvor det eldste postkontoret lå i Kristiania, men det første kjente postkontoret holdt til i Kirkegaten 7 på hjørnet av Rådhusgata. Det var i 1661, se bildet.

Sideversjonen fra 11. jan. 2012 kl. 13:37

Fet skrift Postverket ble formelt opprettet i 1647 med forbindelsen mellom Christiania og København som hovedrute. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig del i Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst i 1814 hørte hele strekningen mellom Svinesund og Helsingborg til Sverige. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.


== Om Christiania og København, navene i rutenettet.

==

Middelalderbyen Oslo hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier (allfarveier). Sentrum lå ved munningen av elven Alna. I dag kjenner vi strøket som Gamlebyen. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved gamle Aker kirke. I Middelalderen sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av Bjørvika ruvet Akershus festning. I middelalderens Oslo ble en hovedvei kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Vi har lagt ved et kart som kan gi en fornemmelse av veisystemet rundt 1600. Kartet bygger på tre kilder: Erik Schia Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. (H: Aschehoug & Co. 1991), Anne Cathrine Nessmo Vegen som kulturminne. Registrering av gamle vegfar i Oslo. Statens vegvesen Oslo, 1994 og Jon Grasmo Veiminner i Oslo. Statens vegvesen Oslo, 2001. Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot Akerselva (Nedre Foss), over elven og videre mot Galgeberg, hvor det var steinbrudd. Denne veistrekningen har vi tegnet med rødt på kartet. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom Kongsberg og Hokksund ved Drammenselva. Den ble anlagt på 1620-tallet, fordi kong Kristian IV trengte kjørevei for å få fraktet sølvet fra gruvene på Kongsberg og varer inn til og ut fra byen. Kjøreveien i Oslo er altså eldre. På kartet er veien opp Ekebergkleiva stiplet. Veien ble med tiden til Fredrikshaldske kongevei. Skulle man vestover i Norge, gikk det en ridevei fra Aker gård sydvestover mot Bislett, Frogner, Skøyen, Bestum til Fåbro og over Lysakerelva. Da Oslo brant ned i 1624, besluttet kong Kristian IV – konge i Danmark/Norge 1588-1648 – å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen, derfor benytter vi navnet Kristiania i vår gjennomgang av kulturløypen. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene Akersgata og Kongens gate. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene er skiftet. I dag heter gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsensgate. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) Byen ved festningen kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut. Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra Festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Kristiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom Karl Johans gate og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet. På vedlagte kartskisse viser vi rutemønsteret i den nye byen. Kartskissen er antageligvis fra 1648 og er tegnet av hollenderen Isaac van Gelkeerck. Med posthorn har vi avmerket hvor postrytteren passerte Store vollport. Frem til Vaterlands bro ble innviet i 1654, måtte sannsynligvis postrytteren dra over broen ved Nedre Foss. Det er ikke kjent hvor det eldste postkontoret lå i Kristiania, men det første kjente postkontoret holdt til i Kirkegaten 7 på hjørnet av Rådhusgata. Det var i 1661, se bildet.