Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Middelalderbyen Oslo hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier (allfarveier). Sentrum lå ved munningen av elven Alna. I dag er strøket kjent som Gamlebyen. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved gamle Aker kirke. I Middelalderen sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av Bjørvika ruvet Akershus festning. Den gangen ble en hovedvei i byen kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot Akerselva (Nedre Foss), over elva og videre mot Galgeberg, hvor det var steinbrudd. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom Kongsberg og Hokksund ved Drammenselva. Den ble anlagt på 1620-tallet, fordi kong Christian IV (konge i unionen 1588-1648) trengte kjørevei for å få fraktet sølvet fra gruvene på Kongsberg og varer inn til og ut fra byen. Kjøreveien i Oslo er altså eldre.<br /> Da Oslo brant ned i 1624, besluttet kongen å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene Akersgata og Kongens gate. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene er skiftet. I dag heter gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) ''Byen ved festningen'' kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut.  Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra Festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Christiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom Karl Johans gate og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet.  

På vedlagte kartskisse vises rutemønsteret i den nye byen. Kartskissen er antageligvis fra 1648 og er tegnet av hollenderen Isaac van Gelkeerck. Med posthorn er avmerket hvor postrytteren passerte Store vollport. Frem til Vaterlands bro ble innviet i 1654, måtte sannsynligvis postrytteren dra over broen ved Nedre Foss. Det er ikke kjent hvor det eldste postkontoret lå i Christiania, men det første kjente postkontoret lå i Kirkegata 7 på hjørnet av Rådhusgata. Det var i 1661. Byer og viktige steder hadde postkontor, på en del mindre steder ble det opprettet poståpnerier.<br />Ved inngangen til 1700-tallet hadde København allerede 60 000 innbyggere og var en stor by sammenlignet med Kristiania som bare hadde 5 000 innbyggere. I København fantes slott som Rosenborg slott, bygd etter ordre fra kong Christian IV i begynnelsen på 1600-tallet. I Christiania fantes ikke slike imponerende bygninger selv om byen hadde Akershus festning. I København ble det etablert et norsk postkontor med kjent beliggenhet.<br />I 1801 hadde folketallet i Christiania økt til nærmere 9 000 innbyggere, riktignok bare halvparten av antall innbyggere i Bergen. Byen hadde imidlertid gunstig beliggenhet geografisk og administrativt. Den øverste sivile og militære administrasjonen holdt til der med stattholderen i spissen. Akershus festning var et ruvende anlegg med betydelige militære mannskaper og behov for forsyninger. Sammenlignet med Bergen var nok økonomisk makt mindre i Christiania, men et sterkt borgerskap hadde vokst frem beskyttet av handelsprivilegier og rettigheter til sagbruks- og gruvedrift. Alle slike rettigheter ble gitt av kongen og kunne følgelig tilbakekalles av ham.<br /> Postforbindelsen mellom København og Christiania var avgjørende for administrativ effektivitet i unionen fordi sentraladministrasjonen (kongens kansli) holdt til i København. Dit skulle alle slags forespørsler rettes og regnskap sendes for revisjon, den andre veien skulle beslutninger sendes for gjennomføring. Informasjoner strømmet begge veier gjennom postruten. I unionstiden var privat forretnimgsmessig post svært beskjeden i forhold til den offentlige posten. Posttakstene var dessuten så høye at private gjerne prøvde å ordne seg med leilighetstransport for eksempel med båt fremfor å betale de høye takstene i postrutene selv om slik postforsendelse var ulovlig. Offentlige myndigheter sendte posten gratis.<br /> For 1806 foreligger statistikk over brev sendt fra norske byer og ladesteder, se Finn Erhard Johannessen (1997) ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år.'' Bind 1: 1647-1920. Ifølge statistikken for 1806 over brev sendt fra norske byer og ladesteder, ble det overlegent største antall brev sendt fra Christiania. Omregnet til antall brev sendt per dag ble det 194 brev, så postmesteren kan ha hatt travle dager. Antall brev regnet per innbygger ble heller beskjedent med 7,7, noe som bare holdt til en 6. plass nasjonalt. Det ble sendt flere brev fra Bergen og Trondheim til utlandet enn fra Christiania. <br /> Gamle bilder av forholdene i Christiania tyder ikke på noen livlig virksomhet og trafikk under unionstiden.