1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 17:04
, 17. jan. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== | == | ||
Fra Christiania kan vi tenke oss at postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra byen, dreide inn i Kongens gate, passerte Store vollport og la kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i Brugata. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i 1654, se bilde, før han fortsatte ut Grønlandsleiret og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.<br /> [[Bilde:Vaterlands bro.jpg|thumb|Vaterlands bro (kopi av litografi av J. W. Edy)]] | Fra Christiania kan vi tenke oss at postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra byen, dreide inn i Kongens gate, passerte Store vollport og la kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i Brugata. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i 1654, se bilde, før han fortsatte ut Grønlandsleiret og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.<br /> [[Bilde:Vaterlands bro.jpg|thumb|Vaterlands bro (kopi av litografi av J. W. Edy)]] | ||
Vedlagte kart som ble laget av I. N. Wilse i 1790, viser at det i omegnen av Christiania var kommet et ganske finmasket nett av veier i forhold til kartet av Gelkeerck fra omkring 1648 presentert foran. Kartet viser også veier som ble kalt vinterveier. De ble benyttet når is hadde lagt seg, og snø dekket marka. Det var mer bekvemt og effektivt å transportere varer på vintervei. Kortere var de også. Posten benyttet kongevei eller andre hovedveier, fordi posten gikk som stafett mellom gårder året rundt. Vinterveien som er tegnet inn på kartet, førte helt til Sverige og blir gjenneomgått seinere i artikkelen.<br /> [[Bilde: | Vedlagte kart som ble laget av I. N. Wilse i 1790, viser at det i omegnen av Christiania var kommet et ganske finmasket nett av veier i forhold til kartet av Gelkeerck fra omkring 1648 presentert foran. Kartet viser også veier som ble kalt vinterveier. De ble benyttet når is hadde lagt seg, og snø dekket marka. Det var mer bekvemt og effektivt å transportere varer på vintervei. Kortere var de også. Posten benyttet kongevei eller andre hovedveier, fordi posten gikk som stafett mellom gårder året rundt. Vinterveien som er tegnet inn på kartet, førte helt til Sverige og blir gjenneomgått seinere i artikkelen.<br /> [[Bilde:ChristianiaWilse1790.jpg|thumb|Christiania og omegn 1790 (Kart utarbeidet av I. N. Wilse 1790)]]Ekebergkleiva var en bratt bakke ved innfarten til Christiania. Den ga den reisende et vidt utsyn over byen og omegnen. Mange kjente bilder er i tidens løp blitt laget fra toppen av kleiva. Det hendte også at reisende skrev ned sine første inntrykk av Christiania herfra. Mary Wollstonecraft skrev i ''Min'' ''nordiske reise'' (1795), norsk utgivelse på Gyldendal Norsk Forlag (1976) da hun kom fra Moss og veien begynte å gå nedover mot Christiania, at <blockquote> | ||
… mine øyne frydet seg ved synet av den vidstrakte bølgende dal, som bredte seg ut..(side 92), | … mine øyne frydet seg ved synet av den vidstrakte bølgende dal, som bredte seg ut..(side 92), | ||
</blockquote> men på side 93 <blockquote> | </blockquote> men på side 93 <blockquote> | ||