Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Et ra er en morenerygg med avsetninger fra istiden. Den har gitt fruktbar jord, og ryggen er velegnet for anlegg av vei. Det er derfor ingen tilfeldighet at kongeveien gikk langs raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over Sollisund og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen.Posten fulgte veien til Fredrikstad. Ved veidelet i Karlshus lå et kjent gjestgiveri, og det fantes også skysstasjon og ekserserplass. En skysstasjon, eller mer generelt et skysskifte, var en gård utpekt av myndighetene, der den reisende kunne leie hest og kjøredoning eller bare hest for å reise videre til neste skysskifte. En skysstasjon kunne samtidig være gjestgiveri med overnattingsmulighet for den veifarende. En skyssgutt tok normalt med hest og vogn tilbake til skysskiftet. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart. Kongeveien gikk et stykke nord for traseen til dagens E6, der den nå passerer Ågårdselva ved Sollisund. Elven er en arm til Glomma. Kongeveien gikk over Isebrofjell, selv om fjell er å ta vel hardt i. Veien gikk bratt ned til elven og krysset den ved et sted som heter Isebro. Så gikk veien bratt opp fra elven på den andre siden. Isebrofjell ga vidt utsyn over fylket. <br />I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i 1825. Mellom 1814 og 1822 ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i Sarpsborg, se [http://www.ostfoldmuseet.no]. Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til både å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering. <br />Ågårdselva har overfor Sollisund fossefall, og der ble det anlagt sagbruk, som i tidens løp ble Skandinavias største. Brukets historie går tilbake til 1775 da det ble grunnlagt ved kongelig tillatelse. På det meste drev bruket 32 vannhjul av ulik størrelse, og det ble bygd flere dammer og lange vannrenner. Da driften var på sitt mest omfattende mellom 1860 og 1876, hadde bruket 22 rammesager og beskjeftiget nærmere 600 arbeidere. Et eget lite samfunn vokste frem ved Ågårdselva. Etter at sagbruksprivilegiene falt bort og dampsagene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet og fikk gunstig lokalisering for transport av trelast, gikk det tilbake med bruket. I 1925 ble det nedlagt. I dag er brukets bygninger gjort om til et kjent senter for brukskunst, se Ole Dørje (1998) ''Sanne og Solli Brug gjennom 400 år.'' Området ved Solli har nok et betydelig fortidsminne. Tømmer som skulle fløtes ned Glomma, skapte problemer både for mottagere og for seilas. Mellom 1906 og 1908 ble det sprengt en tunnel på mer enn 3 km mellom Isnesfjord og Visterflo og dermed kunne man unngå fossene. Da fløtingen på Glomma ble nedlagt, kjøpte Tune kommune – nå en del av storkommunen Sarpsborg – anlegget som i dag er kulturminne. <br />Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Der var det både gjestgiveri og skyssted. <br />Det gamle fergestedet i Sannesund lå praktisk talt under dagens trasé for E6, og fergen fraktet både folk, fe og varer over Glomma. Fergemannen hadde plikt til å ferge både dag og natt og mottok både betaling fra de reisende og såkalt sundtoll, som var en form for fergeavgift fra bøndene i omegnen. Ved fergestedet fantes gjestgiveri, og det var muligheter for overnatting også på den andre siden. Sundmannen hadde som kroholder skjenkerett. Fergestedet hadde strategisk betydning for kongemakten, og kongen hadde overordnet ansvar for at fergen var i forsvarlig stand. Utgiftene til fergen kom derfor med i de offentlige regnskapene. Under flom kunne Glomma være ganske farlig å krysse ved fergestedet. Det hendte at folk druknet under overfarten, som var både vanskelig og farlig på grunn av stri strøm og tømmer som kom drivende. <br />Sarpsborgs historie går tilbake til Olav Haraldsson (Olav den hellige) som grunnla byen i 1016. Han kom seilende opp Glomma til han ble stoppet av Sarpsfossen. Kong Olav bygget både kongsgård og kirke og anla festningsvoll, som delvis fortsatt er synlig. Stedet ble kjent som Borg, senere Sarpsborg. Kongen bodde ofte på stedet, som ble sete for Borgartinget. Stedet ble en betydelig by etter norsk skala i middelalderen. Under syvårskrigen i årene 1563-1570 brant svenskene byen ned i 1567. Byen ble flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen Fredrik II (konge 1559-1588). Noen husklynger, blant annet ved fergestedet i Sannesund, ble imidlertid tilbake.