1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. jan. 2012 kl. 15:11
, 21. jan. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 133: | Linje 133: | ||
På kart 3 i kapittel 1 er gjengitt et kart utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan og viser postløypen med steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak både i Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige(Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]] | På kart 3 i kapittel 1 er gjengitt et kart utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan og viser postløypen med steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak både i Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige(Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]] | ||
I kapittel 2 ble organiseringen av transittposten kort gjennomgått. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var både i transittposten og i den nasjonale posten utstyrt med posthorn for å varsle om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken var det et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts | I kapittel 2 ble organiseringen av transittposten kort gjennomgått. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var både i transittposten og i den nasjonale posten utstyrt med posthorn for å varsle om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken var det et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger, København. | ||
== Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | == Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | ||