1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. feb. 2012 kl. 20:01
, 20. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 125: | Linje 125: | ||
== Strekningen Berg-Svinesund-København == | == Strekningen Berg-Svinesund-København == | ||
Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III Båhusllän til den svenske kongen Karl X Gustav. Nordmennene trakk seg ut fra Båhus festning ved Kungälv og tilbake til Smålenene. Avtalen om reguleringen av grensen ble skrevet under i 1660. Svinesund ble grensepassasje med passkontroll og tollklarering. Fergemannen hadde bolig der. Opplysningene om Svinesund bygger i avgjørende grad på boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' skrevet (1996) av Rolf Danielsson og Arvid Johanson.[[Bilde:Rideveien opp fra Svinesund.jpg|thumb|Rideveien opp fra Svinesund (Fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' )]] | Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III Båhusllän til den svenske kongen Karl X Gustav. Nordmennene trakk seg ut fra Båhus festning ved Kungälv og tilbake til Smålenene. Avtalen om reguleringen av grensen ble skrevet under i 1660. Svinesund ble grensepassasje med passkontroll og tollklarering. Fergemannen hadde bolig der. Opplysningene om Svinesund bygger i avgjørende grad på boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' skrevet (1996) av Rolf Danielsson og Arvid Johanson. Ifølge opplysninger i artikkelen [[Kongevei]] i lokalhistoriewiki ble hovedveien mot København kalt Københavnske kongevei. Det virker rimelig, og flere steder gjennom Sverige finnes navnet kongevei bevart. [[Bilde:Rideveien opp fra Svinesund.jpg|thumb|Rideveien opp fra Svinesund (Fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' )]] | ||
Under den store nordiske krigen 1709-1720 bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra 1758 ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i 1777 kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | Under den store nordiske krigen 1709-1720 bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra 1758 ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i 1777 kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | ||
| Linje 144: | Linje 144: | ||
== Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | == Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | ||
Hovedveien østover mellom Christiania, Karlstad og Stockholm, er også blitt kalt kongevei. Den kom inn i Smålenene fra Haugbro i [[Akershus]], passerte Ski, Stokstad, Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma. Det vedlagte bildet kan gi et inntrykk av hvordan hovedveien ble lagt rett frem i terrenget. [[Bilde:Vegger.jpg|thumb|Fár etter kongeveien opp til Vegger (Kopi av foto av Tor Schmedling i boken ''Glimt fra veghistorien i Østfold'', 1997)]]De historiske kildene er ikke samstemte, men trolig var indre kongevei kjørbar med hest og vogn fra Akershus og inn i Smålenene mot slutten av 1700-tallet. Traseen ligger nord for dagens E18, og nedkjørselen til Onstadsund benyttes i dag bare som gårdsvei. På vedlagte kartkopi som er laget etter et kart av J. N. Wilse fra 1783, har Samkultgruppen prikket kongeveien med rødfarge. Vinterveien er prikket med blåfarge. Posthornene markerer et utvalg av interessante steder.[[Bilde:Indre kongevei og vinterveien (svenskeveien).jpg|thumb|Kopi av kart over Akershus og Smålenene (J. N. Wilse, 1783)]] | Hovedveien østover mellom Christiania, Karlstad og Stockholm, er også blitt kalt kongevei, se imidlertid refleksjonene foran om kongeveibegrepet. Den kom inn i Smålenene fra Haugbro i [[Akershus]], passerte Ski, Stokstad, Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma. Det vedlagte bildet kan gi et inntrykk av hvordan hovedveien ble lagt rett frem i terrenget. [[Bilde:Vegger.jpg|thumb|Fár etter kongeveien opp til Vegger (Kopi av foto av Tor Schmedling i boken ''Glimt fra veghistorien i Østfold'', 1997)]]De historiske kildene er ikke samstemte, men trolig var indre kongevei kjørbar med hest og vogn fra Akershus og inn i Smålenene mot slutten av 1700-tallet. Traseen ligger nord for dagens E18, og nedkjørselen til Onstadsund benyttes i dag bare som gårdsvei. På vedlagte kartkopi som er laget etter et kart av J. N. Wilse fra 1783, har Samkultgruppen prikket kongeveien med rødfarge. Vinterveien er prikket med blåfarge. Posthornene markerer et utvalg av interessante steder.[[Bilde:Indre kongevei og vinterveien (svenskeveien).jpg|thumb|Kopi av kart over Akershus og Smålenene (J. N. Wilse, 1783)]] | ||
Det finnes henvisning til fergedrift i Onstadsund helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De som drev virksomheten hadde kongelig bevilgning, naturligvis med forpliktelse til å holde fergen i forsvarlig stand. Sundeiere ble de kalt. De hadde rett til å kreve betaling av reisende og kunne også kreve inn sundtoll av bøndene i en ganske vid omkrets rundt fergestedet. Det kunne være kilde til irritasjon blant bøndene som ikke nødvendigvis benyttet fergen. Sundstedets militære betydning gir den svenske kongen Karl XIIs invasjon i 1716 et inntrykk av. Etter mislykket beleiring av Akershus festning trakk han seg tilbake over Onstadsund med anslagsvis 6 000 mann og 3 000 hester. Nordmennene hadde senket fergene og prammene, men ved Hovin kirke fant svenskene tømmer til å bygge provisoriske flåter. I løpet av fire døgn ble den svenske armeen transportert over sundet. En annen historisk begivenhet inntraff under krigshandlingene i 1814. Fergemateriellet var ødelagt, og nordmennene hadde bygd flytebro lenger nede ved Glomma ved dagens jernbanebro. De skulle sinke den svenske fremrykkingen. Et blodig slag utviklet seg, men hærledelsen fikk kalde føtter og beordret de norske styrkene over elven og broen ødelagt. For informasjon se Thorleif Sagbakken (1991) ''Bruene ved Fossum'' og Arnt Sandem (1970) ''Spydeberg – kjære min bygd''. | Det finnes henvisning til fergedrift i Onstadsund helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De som drev virksomheten hadde kongelig bevilgning, naturligvis med forpliktelse til å holde fergen i forsvarlig stand. Sundeiere ble de kalt. De hadde rett til å kreve betaling av reisende og kunne også kreve inn sundtoll av bøndene i en ganske vid omkrets rundt fergestedet. Det kunne være kilde til irritasjon blant bøndene som ikke nødvendigvis benyttet fergen. Sundstedets militære betydning gir den svenske kongen Karl XIIs invasjon i 1716 et inntrykk av. Etter mislykket beleiring av Akershus festning trakk han seg tilbake over Onstadsund med anslagsvis 6 000 mann og 3 000 hester. Nordmennene hadde senket fergene og prammene, men ved Hovin kirke fant svenskene tømmer til å bygge provisoriske flåter. I løpet av fire døgn ble den svenske armeen transportert over sundet. En annen historisk begivenhet inntraff under krigshandlingene i 1814. Fergemateriellet var ødelagt, og nordmennene hadde bygd flytebro lenger nede ved Glomma ved dagens jernbanebro. De skulle sinke den svenske fremrykkingen. Et blodig slag utviklet seg, men hærledelsen fikk kalde føtter og beordret de norske styrkene over elven og broen ødelagt. For informasjon se Thorleif Sagbakken (1991) ''Bruene ved Fossum'' og Arnt Sandem (1970) ''Spydeberg – kjære min bygd''. | ||