1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 16:05
, 3. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Bilde:Christiania gatenettet omkring 1648.jpg|thumb|Christiania. Gatenettet omkring 1648 (tegnet av hollenderen Isaac van Geelkerck)]]På vedlagte kartskisse vises rutemønsteret i den nye byen. Kartskissen er antageligvis fra 1648 og er tegnet av hollenderen Isaac van Geelkerck. Med posthorn har Samkultgruppen avmerket hvor postrytteren passerte Store vollport. Frem til [[Vaterlands bro]] ble innviet i 1654, måtte sannsynligvis postrytteren dra over broen ved Nedre Foss. Det er ikke kjent hvor det eldste postkontoret lå i Christiania, men det første kjente postkontoret lå i Kirkegata 7 på hjørnet av Rådhusgata. Det var i 1661, se for øvrig [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for grunnleggnde informasjon om postvesenet i unionstiden.<br /> | [[Bilde:Christiania gatenettet omkring 1648.jpg|thumb|Christiania. Gatenettet omkring 1648 (tegnet av hollenderen Isaac van Geelkerck)]]På vedlagte kartskisse vises rutemønsteret i den nye byen. Kartskissen er antageligvis fra 1648 og er tegnet av hollenderen Isaac van Geelkerck. Med posthorn har Samkultgruppen avmerket hvor postrytteren passerte Store vollport. Frem til [[Vaterlands bro]] ble innviet i 1654, måtte sannsynligvis postrytteren dra over broen ved Nedre Foss. Det er ikke kjent hvor det eldste postkontoret lå i Christiania, men det første kjente postkontoret lå i Kirkegata 7 på hjørnet av Rådhusgata. Det var i 1661, se for øvrig [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for grunnleggnde informasjon om postvesenet i unionstiden.<br /> | ||
Ved inngangen til 1700-tallet hadde [[København]] allerede 60 000 innbyggere og var en stor by sammenlignet med Christiania som bare hadde 5 000 innbyggere. I København fantes betydelige slott som Rosenborg slott, bygd etter ordre fra kong Christian IV i begynnelsen på 1600-tallet. I Christiania fantes ikke slike imponerende bygninger selv om byen hadde Akershus festning. I København ble det etablert et norsk postkontor med kjent beliggenhet. | Ved inngangen til 1700-tallet hadde [[København]] allerede 60 000 innbyggere og var en stor by sammenlignet med Christiania som bare hadde 5 000 innbyggere. I København fantes betydelige slott som Rosenborg slott, bygd etter ordre fra kong Christian IV i begynnelsen på 1600-tallet. I Christiania fantes ikke slike imponerende bygninger selv om byen hadde Akershus festning. I København ble det etablert et norsk postkontor med kjent beliggenhet. | ||
I 1801 hadde folketallet i Christiania økt til nærmere 9 000 innbyggere, riktignok var folketallet bare halvparten av antall innbyggere i [[Bergen]]. Byen hadde imidlertid gunstig beliggenhet geografisk og administrativt. Den øverste sivile og militære administrasjonen i Norge holdt til der med stattholderen i spissen. Akershus festning var et ruvende anlegg med betydelige militære mannskaper og behov for forsyninger. Sammenlignet med Bergen var økonomisk makt mindre i Christiania, men et sterkt borgerskap hadde vokst frem beskyttet av handelsprivilegier og rettigheter til sagbruks- og gruvedrift, se [[Postgangen | I 1801 hadde folketallet i Christiania økt til nærmere 9 000 innbyggere, riktignok var folketallet bare halvparten av antall innbyggere i [[Bergen]]. Byen hadde imidlertid gunstig beliggenhet geografisk og administrativt. Den øverste sivile og militære administrasjonen i Norge holdt til der med stattholderen i spissen. Akershus festning var et ruvende anlegg med betydelige militære mannskaper og behov for forsyninger. Sammenlignet med Bergen var økonomisk makt mindre i Christiania, men et sterkt borgerskap hadde vokst frem beskyttet av handelsprivilegier og rettigheter til sagbruks- og gruvedrift, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. Alle slike rettigheter ble gitt av kongen og kunne følgelig tilbakekalles av ham. | ||
{{thumb|Stortorvet i Oslo 1830.jpg|Stortorvet med Vår Frelsers kirke (Domkirken). (Et maleri av Peter Christian F. Wergmann fra om lag 1830. Maleriet har gitt grunnlag for et fargelitografi av G. L. Fehr og det er deretter fotografert av Rune Aakvik.)}} God postforbindelse mellom København og Christiania var avgjørende for administrativ effektivitet i unionen fordi sentraladministrasjonen (kongens kansli) holdt til i København. Dit skulle alle slags forespørsler rettes og regnskap sendes for revisjon, den andre veien skulle kongelige beslutninger sendes for gjennomføring. Informasjoner strømmet følgelig begge veier gjennom postruten. <br /> | {{thumb|Stortorvet i Oslo 1830.jpg|Stortorvet med Vår Frelsers kirke (Domkirken). (Et maleri av Peter Christian F. Wergmann fra om lag 1830. Maleriet har gitt grunnlag for et fargelitografi av G. L. Fehr og det er deretter fotografert av Rune Aakvik.)}} God postforbindelse mellom København og Christiania var avgjørende for administrativ effektivitet i unionen fordi sentraladministrasjonen (kongens kansli) holdt til i København. Dit skulle alle slags forespørsler rettes og regnskap sendes for revisjon, den andre veien skulle kongelige beslutninger sendes for gjennomføring. Informasjoner strømmet følgelig begge veier gjennom postruten. <br /> | ||