1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 16:30
, 3. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Hovedopplysninger om ruten == | == Hovedopplysninger om ruten == | ||
Selv om opprettelsen av et postvesen innebar radikal forbedring i forbindelsen mellom offentlige instanser, gikk naturligvis posten langsomt etter moderne standard. Ved utgangen av 1600-tallet skulle posten således bruke 4,5 døgn mellom Christiania og København. I snitt innebar det en reisehastighet på nærmere 6 km/time når stopp underveis er innregnet. Dette er likevel mer enn vanlig ganghastighet og innebar at posten måtte befordres ridende. Transporttiden svarte til at posten skulle bruke to timer per landmil. Slike transporttider var innebygget i langt vanskeligere ruter og betød nok at ruten hadde muligheter for tidsbesparelser. Landmil var det gamle lengdemålet som ble benyttet og var på 11,3 km. Etter hvert ble reise- og transporttid redusert. I første halvdel av 1700-tallet ser det ut til at tidsforbruket kan ha kommet ned på 2 døgn mellom Christiania og Helsingborg (Sverige). Avstanden over Svinesund kan ha vært nærmere 550 km. Det gir en gjennomsnittlig fart på 11,5 km i timen. De 46 km med vei mellom København og Helsingør burde normalt bli tilbakelagt på omtrent 4 timer av rytter. Ved tollklareringen kunne det nok oppstå betydelige forsinkelser, og passasjen over Ørsund tok sin tid både på grunn av overfarten og fordi det var skifte av postmannskap. Trolig brukte posten på hele strekningen København-Christiania 3-3,5 døgn mot slutten av 1700-tallet. Posten ble sendt etter faste tidtabeller både til/fra postkontor og når postfolkene vekslet om å føre posten videre. En helt annen sak var naturligvis i hvilken grad det var mulig i praksis å følge tidtabellen. | Selv om opprettelsen av et postvesen innebar radikal forbedring i forbindelsen mellom offentlige instanser, gikk naturligvis posten langsomt etter moderne standard. Ved utgangen av 1600-tallet skulle posten således bruke 4,5 døgn mellom Christiania og København. I snitt innebar det en reisehastighet på nærmere 6 km/time når stopp underveis er innregnet. Dette er likevel mer enn vanlig ganghastighet og innebar at posten måtte befordres ridende. Transporttiden svarte til at posten skulle bruke to timer per landmil. Slike transporttider var innebygget i langt vanskeligere ruter og betød nok at ruten hadde muligheter for tidsbesparelser. Landmil var det gamle lengdemålet som ble benyttet og var på 11,3 km. Etter hvert ble reise- og transporttid redusert. I første halvdel av 1700-tallet ser det ut til at tidsforbruket kan ha kommet ned på 2 døgn mellom Christiania og Helsingborg (Sverige). Avstanden regnet over Svinesund kan ha vært nærmere 550 km. Det gir en gjennomsnittlig fart på 11,5 km i timen. De 46 km med vei mellom København og Helsingør burde normalt bli tilbakelagt på omtrent 4 timer av rytter. Ved tollklareringen kunne det nok oppstå betydelige forsinkelser, og passasjen over Ørsund tok sin tid både på grunn av overfarten og fordi det var skifte av postmannskap. Trolig brukte posten på hele strekningen København-Christiania 3-3,5 døgn mot slutten av 1700-tallet. Posten ble sendt etter faste tidtabeller både til/fra postkontor og når postfolkene vekslet om å føre posten videre. En helt annen sak var naturligvis i hvilken grad det var mulig i praksis å følge tidtabellen. | ||
I siste halvdel av 1700 er det kjent at posten ble ført frem med hest og vogn. Da var veinettet blitt tilstrekkelig utbedret til at vogn kunne anvendes. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk denne tunge posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med. I lokalhistoriewiki finnes bakgrunnsstoff om flere slags transportmidler for veitransport, se [[slede]], [[kjerre]] og [[karjol]]. | I siste halvdel av 1700 er det kjent at posten ble ført frem med hest og vogn. Da var veinettet blitt tilstrekkelig utbedret til at vogn kunne anvendes. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk denne tunge posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med. I lokalhistoriewiki finnes bakgrunnsstoff om flere slags transportmidler for veitransport, se [[slede]], [[kjerre]] og [[karjol]]. | ||
De følgende tre karter viser postrutens lokalisering mellom Christiania og [[Båhuslen|Bohuslän]] og er tegnet inn av | De følgende tre karter viser postrutens lokalisering mellom Christiania og [[Båhuslen|Bohuslän]] og er tegnet inn av samkultgruppen. På kartene har gruppen også tegnet inn posthorn som viser steder som blir omtalt under gjennomgangen. De to første kartene er tegnet i 1733 som del av en storslått beskrivelse av den norske reisen til kong [[Christian VI]] (konge 1730-1746) og hans følge. Originalen finnes i Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek i København. Samkultgruppen har kopiert fra et opptrykk. Det første kartet dekker strekningen Christiania-[[Moss]] og det andre kartet strekningen Moss-Fredrikshald. Det var vanlig at den danske kongen foretok i alle fall én reise til Norge etter å ha overtatt kongemakten for også å ha besøkt sitt land og folk i Norge. Det tredje kartet er kopiert fra et kart utarbeidet av C. J. Pontoppidan i 1785 og omfatter det sydlige Norge innbefattet Bohuslän. Samkultgruppen har også på dette kartet tegnet inn postruten og med posthorn angitt steder som blir under gjennomgangen. | ||
[[Bilde:KriMoss.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiania-Moss fra beskrivelsen av reisen til kong Christian VI i Norge 1733. (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:MossHaldenCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Moss-Fredrikshald fra beskrivelsen av reisen til kong Chritian VI i Norge 1733 (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:BåhusPont copy.jpg|thumb|Kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785. (Bearbeidet fra kartet til C. J.Pontoppidan)]]Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt | [[Bilde:KriMoss.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiania-Moss fra beskrivelsen av reisen til kong Christian VI i Norge 1733. (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:MossHaldenCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Moss-Fredrikshald fra beskrivelsen av reisen til kong Chritian VI i Norge 1733 (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:BåhusPont copy.jpg|thumb|Kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785. (Bearbeidet fra kartet til C. J.Pontoppidan)]]Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt v iktig. [[Den Fredrikshaldske kongevei|Fredrikshaldske kongevei]] ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald som [[Halden]] den gangen het. Byen ble grunnlagt av kong [[Frederik III]] i 1665 (konge 1648-1670). Frederik III overtok kongemakten da hans far Christian IV døde. Begrepet kongevei var innført fra Danmark, og hadde nok der hatt et presist innhold. I Norge gled presisjonen ut og kongevei kom til å betegne en viktig vei, en hovedvei. Avstanden fra Christiania gjennom Moss og [[Fredrikstad]] til Fredrikshald kan den gangen ha vært omtrent 130 km. Fra [[Karlshus]] syd for Moss delte kongeveien seg i to armer. Den ene gikk om Fredrikstad, den andre over [[Glomma]] ved [[Sannesund]]. Begge armene møttes i [[Skjeberg]]. I mange år gikk posten videre fra Fredrikshald forbi [[Idd]] og ble rodd over Iddefjorden til Krokstrand i Sverige. Fra 1758 ble posten sendt fra Fredrikshald over Svinesund, og fra 1805 ble den sendt direkte over Svinesund etter at en bipost fra Fredrikshald var koblet opp til hovedruten ved gården Torpum i Berg. | ||
Under unionstiden rådde ikke myndighetene over de tekniske mulighetene til å bygge bro over fjorder og større elver, men hadde organisert en offentlig ordning med skyss til sjøs. Ordningen som postvesenet benyttet seg av, blir gjennomgått etter hvert som de opptrer i artiklene. I lokalhistoriewiki finnes omtale av [[båttyper]] og av [[pram]]. | Under unionstiden rådde ikke myndighetene over de tekniske mulighetene til å bygge bro over fjorder og større elver, men hadde organisert en offentlig ordning med skyss til sjøs. Ordningen som postvesenet benyttet seg av, blir gjennomgått etter hvert som de opptrer i artiklene. I lokalhistoriewiki finnes omtale av [[båttyper]] og av [[pram]]. | ||
Artikkelen er utvidet til også å omfatte hovedveien østover mot Sverige fra Christiania gjennom [[Smålenenes amt]] som var datidens betegnelse for [[Østfold fylke]]. Den gangen fantes ikke direkte postforbindelse mellom Norge og Sverige, og det var heller ingen fornuftig strategi å ha en god vei for oppmarsj og angrep av svenske tropper. I tilknytning til hovedvei gjennom indre Smålenene har | Artikkelen er utvidet til også å omfatte hovedveien østover mot Sverige fra Christiania gjennom [[Smålenenes amt]] som var datidens betegnelse for [[Østfold fylke]]. Den gangen fantes ikke direkte postforbindelse mellom Norge og Sverige, og det var heller ingen fornuftig strategi å ha en god vei for oppmarsj og angrep av svenske tropper. I tilknytning til hovedvei gjennom indre Smålenene har samkultgruppen også tegnet og kommentert vinterveien mellom Christiania og Sverige. | ||
Lenge var Fredrikshaldske kongevei kun ridevei, og skal man bedømme standarden etter opplevelsene til kong [[Christian V]] (konge 1670-1699) under hans reise i Norge i 1685, må det ha vært en rystende opplevelse. I 1687 beordret han stattholderen å instruere de ansvarlige slik at vedlikeholdet av veiene kunne bli bedre. En del milesteiner ble også satt opp, kanskje for å gi disse veiene større status. Kongens initiativ ser ut til å ha hatt virkning, for ifølge Anne-Mette Nielsen (1999) ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år'', benyttet kong [[Frederik IV]] (konge 1699-1730) hest og vogn i innlandet og på Fredrikshaldske kongevei under sin norske reise i 1704. På Fredrikshaldske kongevei benyttet han dels tohjulet, dels firehjulet vogn. Noen større utbedring av veinettet skjedde imidlertid ikke før Peder Anker ble utnevnt til øverste leder av veistellet med tittel av generalveiintendant for [[Akershus stift]] i 1789. Akershus stift svarte omtrent til begrepet Østlandet, så Anker hadde ansvaret for et stort område. Fra 1794 ble Fredrikshaldske kongevei utbedret til en etter datidens oppfatning god kjørevei. Veien ble ytterligere utbedret i årene 1808-1813. Det kan være grunnlag for å betrakte Fredrikshaldske kongevei som en festningsvei mellom Akershus festning, festningsbyen Fredrikstad og Fredrikshald festning. | Lenge var Fredrikshaldske kongevei kun ridevei, og skal man bedømme standarden etter opplevelsene til kong [[Christian V]] (konge 1670-1699) under hans reise i Norge i 1685, må det ha vært en rystende opplevelse. I 1687 beordret han stattholderen å instruere de ansvarlige slik at vedlikeholdet av veiene kunne bli bedre. En del milesteiner ble også satt opp, kanskje for å gi disse veiene større status. Kongens initiativ ser ut til å ha hatt virkning, for ifølge Anne-Mette Nielsen (1999) ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år'', benyttet kong [[Frederik IV]] (konge 1699-1730) hest og vogn i innlandet og på Fredrikshaldske kongevei under sin norske reise i 1704. På Fredrikshaldske kongevei benyttet han dels tohjulet, dels firehjulet vogn. Noen større utbedring av veinettet skjedde imidlertid ikke før Peder Anker ble utnevnt til øverste leder av veistellet med tittel av generalveiintendant for [[Akershus stift]] i 1789. Akershus stift svarte omtrent til begrepet Østlandet, så Anker hadde ansvaret for et stort område. Fra 1794 ble Fredrikshaldske kongevei utbedret til en etter datidens oppfatning god kjørevei. Veien ble ytterligere utbedret i årene 1808-1813. Det kan være grunnlag for å betrakte Fredrikshaldske kongevei som en festningsvei mellom Akershus festning, festningsbyen Fredrikstad og Fredrikshald festning. | ||