lokalhistoriewiki.no

Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 17:03

6 byte lagt til ,  3. mar. 2013
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 31: Linje 31:
I siste halvdel av 1700 er det kjent at posten ble ført frem med hest og vogn. Da var veinettet blitt tilstrekkelig utbedret til at vogn kunne anvendes. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk denne tunge posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med. I lokalhistoriewiki finnes bakgrunnsstoff om flere slags transportmidler for veitransport, se [[slede]], [[kjerre]] og [[karjol]].
I siste halvdel av 1700 er det kjent at posten ble ført frem med hest og vogn. Da var veinettet blitt tilstrekkelig utbedret til at vogn kunne anvendes. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk denne tunge posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med. I lokalhistoriewiki finnes bakgrunnsstoff om flere slags transportmidler for veitransport, se [[slede]], [[kjerre]] og [[karjol]].


De følgende tre karter viser postrutens lokalisering mellom Christiania og [[Båhuslen|Bohuslän]] og er tegnet inn av samkultgruppen. På kartene har gruppen også tegnet inn posthorn som viser steder som blir omtalt under gjennomgangen. De to første kartene er tegnet i 1733 som del av en storslått beskrivelse av den norske reisen til kong [[Christian VI]] (konge 1730-1746) og hans følge. Originalen finnes i Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek i København. Samkultgruppen har kopiert fra et opptrykk. Det første kartet dekker strekningen Christiania-[[Moss]] og det andre kartet strekningen Moss-Fredrikshald. Det var vanlig at den danske kongen foretok i alle fall én reise til Norge etter å ha overtatt kongemakten for også å ha besøkt sitt land og folk i Norge. Det tredje kartet er kopiert fra et kart utarbeidet av C. J. Pontoppidan i 1785 og omfatter det sydlige Norge innbefattet Bohuslän. Samkultgruppen har også på dette kartet tegnet inn postruten og med posthorn angitt steder som blir under gjennomgangen.  
De følgende tre karter viser postrutens lokalisering mellom Christiania og [[Båhuslen|Bohuslän]] og er tegnet inn av samkultgruppen. På kartene har gruppen også tegnet inn posthorn som viser steder som blir omtalt under gjennomgangen. De to første kartene er tegnet i 1733 som del av en storslått beskrivelse av den norske reisen til kong [[Christian VI]] (konge 1730-1746) og hans følge. Originalen finnes i Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek i København. Samkultgruppen har kopiert fra et opptrykk. Det første kartet dekker strekningen Christiania-[[Moss]] og det andre kartet strekningen Moss-Fredrikshald. Det var vanlig at den danske kongen foretok i alle fall én reise til Norge etter å ha overtatt kongemakten for også å ha besøkt sitt land og folk i Norge. Det tredje kartet er kopiert fra et kart utarbeidet av C. J. Pontoppidan i 1785 og omfatter det sydlige Norge innbefattet Bohuslän. Samkultgruppen har også på dette kartet tegnet inn postruten og med posthorn angitt steder som blir omtalt under gjennomgangen.  


[[Bilde:KriMoss.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiania-Moss fra beskrivelsen av reisen til kong Christian VI i Norge 1733. (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:MossHaldenCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Moss-Fredrikshald fra beskrivelsen av reisen til kong Chritian VI i Norge 1733 (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:BåhusPont copy.jpg|thumb|Kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785. (Bearbeidet fra kartet til C. J.Pontoppidan)]]Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt v iktig.  [[Den Fredrikshaldske kongevei|Fredrikshaldske kongevei]] ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald som [[Halden]] den gangen het. Byen ble grunnlagt av kong [[Frederik III]] i 1665 (konge 1648-1670). Frederik III overtok kongemakten da hans far Christian IV døde. Begrepet kongevei var innført fra Danmark, og hadde nok der hatt et presist innhold. I Norge gled presisjonen ut og kongevei kom til å betegne en viktig vei, en hovedvei. Avstanden fra Christiania gjennom Moss og [[Fredrikstad]] til Fredrikshald kan den gangen ha vært omtrent 130 km.  Fra [[Karlshus]] syd for Moss delte kongeveien seg i to armer. Den ene gikk om Fredrikstad, den andre over [[Glomma]] ved [[Sannesund]]. Begge armene møttes i [[Skjeberg]]. I mange år gikk posten videre fra Fredrikshald forbi [[Idd]] og ble rodd over Iddefjorden til Krokstrand i Sverige. Fra 1758 ble posten sendt fra Fredrikshald over Svinesund, og fra 1805 ble den sendt direkte over Svinesund etter at en bipost fra Fredrikshald var koblet opp til hovedruten ved gården Torpum i Berg.  
[[Bilde:KriMoss.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiania-Moss fra beskrivelsen av reisen til kong Christian VI i Norge 1733. (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:MossHaldenCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Moss-Fredrikshald fra beskrivelsen av reisen til kong Chritian VI i Norge 1733 (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:BåhusPont copy.jpg|thumb|Kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785. (Bearbeidet fra kartet til C. J.Pontoppidan)]]Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig.  [[Den Fredrikshaldske kongevei|Fredrikshaldske kongevei]] ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald som [[Halden]] den gangen het. Byen ble grunnlagt av kong [[Frederik III]] i 1665 (konge 1648-1670). Frederik III overtok kongemakten da hans far Christian IV døde. Begrepet kongevei var innført fra Danmark, og hadde nok der hatt et presist innhold. I Norge gled presisjonen ut og kongevei kom til å betegne en viktig vei, en hovedvei. Avstanden fra Christiania gjennom Moss og [[Fredrikstad]] til Fredrikshald kan den gangen ha vært omtrent 130 km.  Fra [[Karlshus]] syd for Moss delte kongeveien seg i to armer. Den ene gikk om Fredrikstad, den andre over [[Glomma]] ved [[Sannesund]]. Begge armene møttes i [[Skjeberg]]. I mange år gikk posten videre fra Fredrikshald forbi [[Idd]] og ble rodd over Iddefjorden til Krokstrand i Sverige. Fra 1758 ble posten sendt fra Fredrikshald over Svinesund, og fra 1805 ble den sendt direkte over Svinesund etter at en bipost fra Fredrikshald var koblet opp til hovedruten ved gården Torpum i Berg.  


Under unionstiden rådde ikke myndighetene over de tekniske mulighetene til å bygge bro over fjorder og større elver, men hadde organisert en offentlig ordning med skyss til sjøs. Ordningen som postvesenet benyttet seg av, blir gjennomgått etter hvert som de opptrer i artiklene. I lokalhistoriewiki finnes omtale av [[båttyper]] og av [[pram]].
Under unionstiden rådde ikke myndighetene over de tekniske mulighetene til å bygge bro over fjorder og større elver, men hadde organisert en offentlig ordning med skyss til sjøs. Ordningen som postvesenet benyttet seg av, blir gjennomgått etter hvert som de opptrer i artiklene. I lokalhistoriewiki finnes omtale av [[båttyper]] og av [[pram]].
Dag Bjørnland
1 569

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/326743»