Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 15:40

105 byte lagt til , 4. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 92: / Linje 92: @@
 == Strekningen Moss-Karlshus-Sannesund-Skjeberg ==
-Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Et ra er en morenerygg med avsetninger fra istiden. Den har gitt fruktbar jord, og ryggen er velegnet for anlegg av vei. Det er derfor ingen tilfeldighet at kongeveien gikk langs raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over [[Sollisund]] og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien til Fredrikstad. Ved veidelet i Karlshus lå et kjent gjestgiveri, og det fantes også skysstasjon og ekserserplass. En skysstasjon var et sted som drev profesjonelt med utleie av hest og kjøredoning, men det var bare få steder at trafikken var så stor at dette lønte seg. På de aller fleste stedene var en skysskaffer blitt utpekt av myndighetene til å ha vognmateriell og for øvrig rekvirere hester fra de omkringliggende gårdene når det kom reisende som trengte skyss.En skysstasjon kunne samtidig være gjestgiveri med overnattingsmulighet for den veifarende. En skyssgutt tok normalt med hest og vogn tilbake til skysskiftet. Det kan også vises til lokalhistoriewiki [[Skyssplikt]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]]. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart. Kongeveien gikk et stykke nord for traseen til dagens E6, der den nå passerer Ågårdselva ved Sollisund. Elven er en arm til Glomma. Kongeveien gikk over Isebrofjell, selv om fjell er å ta vel hardt i. Veien gikk bratt ned til elven og krysset den ved et sted som heter Isebro. Så gikk veien bratt opp fra elven på den andre siden. Isebrofjell ga vidt utsyn over amtet.
+Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Et ra er en morenerygg med avsetninger fra istiden. Den har gitt fruktbar jord, og ryggen er velegnet for anlegg av vei. Det er derfor ingen tilfeldighet at kongeveien gikk langs raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over [[Sollisund]] og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien om Fredrikstad. Ved veidelet i Karlshus lå et kjent gjestgiveri, og det fantes også skysstasjon og ekserserplass. En skysstasjon var et sted som drev profesjonelt med utleie av hest og kjøredoning, men det var bare få steder at trafikken var så stor at dette lønte seg. På de aller fleste stedene var en skysskaffer blitt utpekt av myndighetene til å ha vognmateriell og for øvrig rekvirere hester fra de omkringliggende gårdene når det kom reisende som trengte skyss.En skysstasjon kunne samtidig være gjestgiveri med overnattingsmulighet for den veifarende. En skyssgutt tok normalt med hest og vogn tilbake til skysskiftet. Det kan også vises til lokalhistoriewiki [[Skyssplikt]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]]. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart. Kongeveien gikk et stykke nord for traseen til dagens E6, der den nå passerer Ågårdselva ved Sollisund. Elven er en arm til Glomma. Kongeveien gikk over Isebrofjell, selv om fjell er å ta vel hardt i. Veien gikk bratt ned til elven og krysset den ved et sted som heter Isebro. Så gikk veien bratt opp fra elven på den andre siden. Isebrofjell ga vidt utsyn over amtet.
 I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i 1825. Mellom 1814 og 1822 ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til både å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering.
@@ Linje 102: / Linje 102: @@
 [[Bilde:Sarpsfossen.jpg|thumb|Sarpsfossen (Kopi av bilde i boken Norge fremstillet i tegninger, utgitt av Chr. Tønsberg i 1848)]]Det gamle fergestedet i Sannesund lå praktisk talt under dagens trasé for E6, og fergen fraktet både folk, fe og varer over Glomma. Fergemannen hadde plikt til å ferge både dag og natt og mottok både betaling fra de reisende og såkalt sundtoll, som var en form for fergeavgift fra bøndene i omegnen. Ved fergestedet fantes gjestgiveri, og det var muligheter for overnatting også på den andre siden. Sundmannen hadde som kroholder skjenkerett. Fergestedet hadde strategisk betydning for kongemakten, og kongen hadde overordnet ansvar for at fergen var i forsvarlig stand. Utgiftene til fergen kom derfor med i de offentlige regnskapene. Under flom kunne Glomma være ganske farlig å krysse ved fergestedet. Det hendte at folk druknet under overfarten, som var både vanskelig og farlig på grunn av stri strøm og tømmer som kom drivende.
-Sarpsborgs historie går tilbake til [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] (Olav den hellige) som grunnla byen i 1016. Han kom seilende opp Glomma til han ble stoppet av Sarpsfossen. Kong Olav bygget både kongsgård og kirke og anla festningsvoll, som delvis fortsatt er synlig. Stedet ble kjent som Borg, senere Sarpsborg. Kongen bodde ofte på stedet, som ble sete for Borgartinget. Stedet ble en betydelig by etter norsk skala i middelalderen. Under syvårskrigen i årene 1563-1570 brant svenskene byen ned i 1567. Byen ble flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen Fredrik II (konge 1559-1588). Noen husklynger, blant annet ved fergestedet i Sannesund, ble imidlertid tilbake.
+Sarpsborgs historie går tilbake til [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]] (Olav den hellige) som grunnla byen i 1016. Han kom seilende opp Glomma til han ble stoppet av Sarpsfossen. Kong Olav bygget både kongsgård og kirke og anla festningsvoll, som delvis fortsatt er synlig. Stedet ble kjent som Borg, senere Sarpsborg. Kongen bodde ofte på stedet, som ble sete for Borgartinget. Stedet ble en betydelig by etter norsk skala i middelalderen. For omtale av Sarpsborg kan vi henvise til Tore Skeie (2011) ''Alv Erlingsson. En adelsmanns undergang.'' Under syvårskrigen i årene 1563-1570 brant svenskene byen ned i 1567. Byen ble flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen Fredrik II (konge 1559-1588). Noen husklynger, blant annet ved fergestedet i Sannesund, ble imidlertid tilbake.
 Glomma var seilbar opp til Sannesund, og etter hvert som Sarpsfossens ressurser ble utnyttet, vokste stedet i folketall. Under heftig motstand fra borgerne i Fredrikstad fikk Sarpsborg rettigheter som kjøpstad i 1837. Sannesund var da blitt en viktig del av den nye bydannelsen. Fossens ressurser var delt mellom de to storgårdene Borregård og Hafslund på hver sin side av fossen. Storgårdene med røtter flere hundre år tilbake i tid, eksisterer fortsatt. I boken ''Min nordiske reise'' beskriver Mary Wollstonecraft en tur, som hun foretok opp til Sarpsfossen i 1795. Hun skriver betagende om inntrykket av vannfallene og den rolig flytende elven nedenfor, men hun likte ikke synet av en rekke sagbruk nær vannfallene. De ødela et ellers harmonisk inntrykk, mente hun. Med et moderne uttrykk det nok hevdes at visuell forurensning er et gammelt fenomen, se bilde.