Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 15:55

6 byte lagt til , 4. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 110: / Linje 110: @@
 == Strekningen Karlshus-Fredrikstad-Skjeberg-Fredrikshald-Krokstrand ==
-Fra Karlshus dreiet kongeveien om Fredrikstad sydover og krysset [[Vesterelva]] til [[Rolvsøy]] ved Kjølberg bro fra 1711. Den tilhørte Kjølberg herregård. Der ble det krevd toll av de passerende. Innfarten til Fredrikstad var på vestsiden av Glomma, Gamlebyen med festningen lå på østsiden fordi borgerne hadde der tilgang til mer mark for husdyrhold og jordbruk. Ved Kjølberg lå det både gjestgiveri og skysstasjon, og stedet er også kjent som siste trefningssted i 1814 mellom nordmenn og svensker, samme dag som våpenhvilen ble underskrevet i Moss.
+Fra Karlshus dreiet kongeveien om Fredrikstad sydover og krysset [[Vesterelva]] til [[Rolvsøy]] ved Kjølberg bro fra 1711. Den tilhørte Kjølberg herregård. Der ble det krevd toll av de passerende. Innfarten til Fredrikstad var på vestsiden av Glomma, Gamlebyen med festningen lå på østsiden fordi borgerne hadde tilgang til mer mark for husdyrhold og jordbruk der. Ved Kjølberg lå det både gjestgiveri og skysstasjon, og stedet er også kjent som siste trefningssted i 1814 mellom nordmenn og svensker, samme dag som våpenhvilen ble underskrevet i Moss.
-[[Bilde:Gamlebyen i Fredrikstad (tegning).jpg|thumb|Gamlebyen i Fredrikstad (kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', utgitt av Chr. Tønsberg i 1848)]][[Bilde: Kongen kommer.jpg|thumb|Kongen kommer (Gamlebyens 1700-talls festival. Uniformene ble benyttet av Smålenske regiment (Bjørn Heidenstrøm)]]Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Da Norge mistet sin sterke festning Båhus ved Kungälv i 1658 og hele Båhuslän, ble Fredrikstad og Halden viktige grensebyer. I Fredrikstad startet byggingen av festning allerede i 1663 i regjeringstiden til kong Fredrik III (konge 1648-1670), og på slutten av 1600-tallet var byen omgitt av voller. Festningen ble ansett for å være et av Norges betydeligste festningsverk. Byen kan dermed sies å ha vært en festningsby og er den eneste i Norge med intakt festningsanlegg. Alle militære bygninger er nå tatt i bruk for sivile formål, og den gamle festningsbyen er fortsatt et levende bysamfunn. Festningen ble ikke angrepet under Karl XII's to felttog i Norge (1716 og 1718), men ble lett inntatt av svenskene i 1814. Festningen var bygd for å motstå fortidens artilleri og ikke den standarden og rekkevidden som artilleriet til den svenske hærføreren [[Karl Johan]] rådde over. Når så den norske hærledelsen ikke var innstilt på å kjempe, ble svenskene felttog i 1814 en enkel affære.
+[[Bilde:Gamlebyen i Fredrikstad (tegning).jpg|thumb|Gamlebyen i Fredrikstad (kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', utgitt av Chr. Tønsberg i 1848)]][[Bilde: Kongen kommer.jpg|thumb|Kongen kommer (Gamlebyens 1700-talls festival. Uniformene ble benyttet av Smålenske regiment (Bjørn Heidenstrøm)]]Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Da Norge mistet sin sterke festning Båhus ved Kungälv i 1658 og hele Båhuslän, ble Fredrikstad og Fredrikshald viktige grensebyer. I Fredrikstad startet byggingen av festning allerede i 1663 i regjeringstiden til kong Fredrik III (konge 1648-1670), og på slutten av 1600-tallet var byen omgitt av voller. Festningen ble ansett for å være et av Norges betydeligste festningsverk. Byen kan dermed sies å ha vært en festningsby og er den eneste i Norge med intakt festningsanlegg. Alle militære bygninger er nå tatt i bruk for sivile formål, og den gamle festningsbyen er fortsatt et levende bysamfunn. Festningen ble ikke angrepet under Karl XII's to felttog i Norge (1716 og 1718), men ble lett inntatt av svenskene i 1814. Festningen var bygd for å motstå fortidens artilleri og ikke den standarden og rekkevidden som artilleriet til den svenske hærføreren [[Karl Johan]] rådde over. Når så den norske hærledelsen ikke var innstilt på å kjempe, ble svenskene felttog i 1814 en enkel affære.
 På grunn av sin bystatus hadde Fredrikstad postkontor. Statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder fra 1806 viser at det i gjennomsnitt ble sendt 42 brev fra postkontoret hver dag, en del mer enn fra postkontoret i Moss. Regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i 1801 kom Fredrikstad på 7. plass med 6,6 brev per innbygger. Det var litt mindre enn i Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen vel 1 800 innbyggere, som var litt mer enn i Moss. For Fredrikstad foreligger lokal posthistorie, lokalhisoriewiki: [[Posthistorie i Fredrikstad.]] Ifølge denne er det ikke kjent hvor det første postkontoret lå, men ifølge Erling Johansen, Lauritz Opstad og Martin Dehli (1976) ''Sarpsborg før 1839'' ble den første postmesteren i Fredrikstad tvunget av generalpostmesteren til å flytte til Sannesund og opprette postkontoret der, fordi hovedpostruten skulle gå over dette stedet. Dermed må postgangen mellom Fredrikstad og Sannesund ha vært en form for bipost. Postmesteren døde i 1665, og kanskje ble så postkontoret flyttet til Fredrikstad, men det kan ha vært senere. Den lokale posthistorien for Fredrikstad nevner at først på 1800-tallet er postgårdene kjente. Forstaden på vestsiden av Glomma var da blitt så stor at postkontoret ble flyttet dit fra østsiden, antagelig i 1853.