Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 16:25

63 byte lagt til , 4. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 141: / Linje 141: @@
 I Helsingør holdt den svenske postkommisjonær til for å klarere den posten som ble tillatt sendt i transitt til Norge. I Helsingborg holdt den dansk-norske postkommisjonær til. Han skulle på tilsvarende vis klarere den svenske posten som ble tillatt sendt i transitt gjennom Danmark. Dette gjorde naturligvis sitt til at posten kunne bli oppholdt før den ble sendt over Øresund. Posten ble ført over sundet til Helsingborg, deretter over Hallandsåsen, gjennom Halmstad, Varberg og over Göta elv ved Kungälv.
-På kart 3 i kapittel 1 er gjengitt et kart  utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan og viser postløypen med steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak både i Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige (Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]]
+På kart 3 foran er gjengitt et kart  utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan og viser postløypen med steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak i byene Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige (Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]]
-I kapittel 2 ble organiseringen av transittposten kort gjennomgått. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var både i transittposten og i den nasjonale posten utstyrt med posthorn for å varsle om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken vises et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger, København.
+Vi har foran gjennomgått organiseringen av transittposten. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var både i transittposten og i den nasjonale posten utstyrt med posthorn for å varsle både om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar, men også for å signalisere til andre veifarende at posten nærmet seg. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken vises et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger, København.
 == Strekningen østover gjennom indre Smålenene ==