1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 16:37
, 4. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 128: | Linje 128: | ||
== Strekningen Berg-Svinesund-København == | == Strekningen Berg-Svinesund-København == | ||
Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III | Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III Båhuslän til den svenske kongen Karl X Gustav. Nordmennene trakk seg ut fra Båhus festning ved Kungälv og tilbake til Smålenene. Avtalen om reguleringen av grensen ble skrevet under i 1660. Svinesund ble grensepassasje med passkontroll og tollklarering. Fergemannen hadde bolig der. Opplysningene om Svinesund bygger i avgjørende grad på boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' skrevet (1996) av Rolf Danielsson og Arvid Johanson. Ifølge opplysninger i artikkelen [[Kongevei]] i lokalhistoriewiki ble hovedveien mot København kalt Københavnske kongevei. Det virker rimelig, og flere steder gjennom Sverige finnes navnet kongevei bevart. [[Bilde:Rideveien opp fra Svinesund.jpg|thumb|Rideveien opp fra Svinesund (Fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' )]] | ||
Under den store nordiske krigen 1709-1720 bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra 1758 ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i 1777 kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | Under den store nordiske krigen 1709-1720 bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra 1758 ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i 1777 kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | ||
| Linje 141: | Linje 141: | ||
I Helsingør holdt den svenske postkommisjonær til for å klarere den posten som ble tillatt sendt i transitt til Norge. I Helsingborg holdt den dansk-norske postkommisjonær til. Han skulle på tilsvarende vis klarere den svenske posten som ble tillatt sendt i transitt gjennom Danmark. Dette gjorde naturligvis sitt til at posten kunne bli oppholdt før den ble sendt over Øresund. Posten ble ført over sundet til Helsingborg, deretter over Hallandsåsen, gjennom Halmstad, Varberg og over Göta elv ved Kungälv. | I Helsingør holdt den svenske postkommisjonær til for å klarere den posten som ble tillatt sendt i transitt til Norge. I Helsingborg holdt den dansk-norske postkommisjonær til. Han skulle på tilsvarende vis klarere den svenske posten som ble tillatt sendt i transitt gjennom Danmark. Dette gjorde naturligvis sitt til at posten kunne bli oppholdt før den ble sendt over Øresund. Posten ble ført over sundet til Helsingborg, deretter over Hallandsåsen, gjennom Halmstad, Varberg og over Göta elv ved Kungälv. | ||
På kart 3 foran | På kart 3 foran viser vi et kart utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan. Samkultgruppen har lagt inn posthorn for steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak i byene Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige (Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]] | ||
Vi har foran gjennomgått organiseringen av transittposten. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var | Vi har foran gjennomgått organiseringen av transittposten. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var utstyrt med posthorn for å varsle både om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar, men også for å signalisere til andre veifarende at posten nærmet seg. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken vises et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger, København. | ||
== Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | == Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | ||