1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 19:41
, 4. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 147: | Linje 147: | ||
== Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | == Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | ||
Hovedveien østover mellom Christiania, Karlstad og Stockholm, er også blitt kalt kongevei, se imidlertid refleksjonene foran om kongeveibegrepet. Den kom inn i Smålenene fra Haugbro i [[Akershus]], passerte Ski, Stokstad, Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma. Det vedlagte bildet kan gi et inntrykk av hvordan hovedveien ble lagt rett frem i terrenget. [[Bilde:Vegger.jpg|thumb|Fár etter kongeveien opp til Vegger (Kopi av foto av Tor Schmedling i boken ''Glimt fra veghistorien i Østfold'', 1997)]]De historiske kildene er ikke samstemte, men trolig var indre kongevei kjørbar med hest og vogn fra Akershus og inn i Smålenene mot slutten av 1700-tallet. Traseen ligger nord for dagens E18, og nedkjørselen til Onstadsund benyttes i dag bare som gårdsvei. På vedlagte kartkopi som er laget etter et kart av J. N. Wilse fra 1783, har samkultgruppen prikket kongeveien med rødfarge. Vinterveien er prikket med blåfarge. Posthornene markerer et utvalg av interessante steder.[[Bilde:Indre kongevei og vinterveien (svenskeveien).jpg|thumb|Kopi av kart over Akershus og Smålenene (J. N. Wilse, 1783)]] | Hovedveien østover mellom Christiania, Karlstad og Stockholm, er også blitt kalt kongevei, se imidlertid refleksjonene foran om kongeveibegrepet. Den kom inn i Smålenene fra Haugbro i [[Akershus]], passerte Ski, Stokstad, Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma. Det vedlagte bildet kan gi et inntrykk av hvordan hovedveien ble lagt rett frem i terrenget. [[Bilde:Vegger.jpg|thumb|Fár etter kongeveien opp til Vegger (Kopi av foto av Tor Schmedling i boken ''Glimt fra veghistorien i Østfold'', 1997)]]De historiske kildene er ikke samstemte, men trolig var indre kongevei kjørbar med hest og vogn fra Akershus og inn i Smålenene mot slutten av 1700-tallet. Traseen ligger nord for dagens E18, og nedkjørselen til Onstadsund benyttes i dag bare som gårdsvei. På vedlagte kartkopi som er laget etter et kart av J. N. Wilse fra 1783, har samkultgruppen prikket kongeveien med rødfarge. Vinterveien er prikket med blåfarge. Posthornene markerer et utvalg av interessante steder.[[Bilde:Indre kongevei og vinterveien (svenskeveien).jpg|thumb|Kopi av kart over Akershus og Smålenene (J. N. Wilse, 1783)]]<br /> | ||
Det finnes henvisning til fergedrift i Onstadsund helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De som drev virksomheten hadde kongelig bevilgning, naturligvis med forpliktelse til å holde fergen i forsvarlig stand. Sundeiere ble de kalt. De hadde rett til å kreve betaling av reisende og kunne også kreve inn sundtoll av bøndene i en ganske vid omkrets rundt fergestedet. Det kunne være kilde til irritasjon blant bøndene som ikke nødvendigvis benyttet fergen. Sundstedets militære betydning gir den svenske kongen Karl XIIs invasjon i 1716 et inntrykk av. Etter mislykket beleiring av Akershus festning trakk han seg tilbake over Onstadsund med anslagsvis 6 000 mann og 3 000 hester. Nordmennene hadde senket fergene og prammene, men ved Hovin kirke fant svenskene tømmer til å bygge provisoriske flåter. I løpet av fire døgn ble den svenske armeen transportert over sundet. En annen historisk begivenhet inntraff under krigshandlingene i 1814. Fergemateriellet var ødelagt, og nordmennene hadde bygd flytebro lenger nede ved Glomma ved dagens jernbanebro. De skulle sinke den svenske fremrykkingen. Et blodig slag utviklet seg, men hærledelsen fikk kalde føtter og beordret de norske styrkene over elven og broen ødelagt. For informasjon se Thorleif Sagbakken (1991) ''Bruene ved Fossum'' og Arnt Sandem (1970) ''Spydeberg – kjære min bygd''. | Det finnes henvisning til fergedrift i Onstadsund helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De som drev virksomheten hadde kongelig bevilgning, naturligvis med forpliktelse til å holde fergen i forsvarlig stand. Sundeiere ble de kalt. De hadde rett til å kreve betaling av reisende og kunne også kreve inn sundtoll av bøndene i en ganske vid omkrets rundt fergestedet. Det kunne være kilde til irritasjon blant bøndene som ikke nødvendigvis benyttet fergen. Sundstedets militære betydning gir den svenske kongen Karl XIIs invasjon i 1716 et inntrykk av. Etter mislykket beleiring av Akershus festning trakk han seg tilbake over Onstadsund med anslagsvis 6 000 mann og 3 000 hester. Nordmennene hadde senket fergene og prammene, men ved Hovin kirke fant svenskene tømmer til å bygge provisoriske flåter. I løpet av fire døgn ble den svenske armeen transportert over sundet. En annen historisk begivenhet inntraff under krigshandlingene i 1814. Fergemateriellet var ødelagt, og nordmennene hadde bygd flytebro lenger nede ved Glomma ved dagens jernbanebro. De skulle sinke den svenske fremrykkingen. Et blodig slag utviklet seg, men hærledelsen fikk kalde føtter og beordret de norske styrkene over elven og broen ødelagt. For informasjon se Thorleif Sagbakken (1991) ''Bruene ved Fossum'' og Arnt Sandem (1970) ''Spydeberg – kjære min bygd''. | ||