1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 20:12
, 4. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 92: | Linje 92: | ||
== Strekningen Moss-Karlshus-Sannesund-Skjeberg == | == Strekningen Moss-Karlshus-Sannesund-Skjeberg == | ||
Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Et ra er en morenerygg med avsetninger fra istiden. Den har gitt fruktbar jord, og ryggen er velegnet for anlegg av vei. Det er derfor ingen tilfeldighet at kongeveien gikk langs raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over [[Sollisund]] og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien om Fredrikstad. Ved veidelet i Karlshus lå et kjent gjestgiveri, og det fantes også skysstasjon og ekserserplass. En skysstasjon var et sted som drev profesjonelt med utleie av hest og kjøredoning, men det var bare få steder at trafikken var så stor at dette lønte seg. På de aller fleste stedene var en skysskaffer blitt utpekt av myndighetene til å ha vognmateriell og for øvrig rekvirere hester fra de omkringliggende gårdene når det kom reisende som trengte skyss.En skysstasjon kunne samtidig være gjestgiveri med overnattingsmulighet for den veifarende. En skyssgutt tok normalt med hest og vogn tilbake til skysskiftet. Det kan også vises til lokalhistoriewiki [[Skyssplikt]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]]. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart. Kongeveien gikk et stykke nord for traseen til dagens E6, der den nå passerer Ågårdselva ved Sollisund. Elven er en arm til Glomma. Kongeveien gikk over Isebrofjell, selv om fjell er å ta vel hardt i. Veien gikk bratt ned til elven og krysset den ved et sted som heter Isebro. Så gikk veien bratt opp fra elven | Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Et ra er en morenerygg med avsetninger fra istiden. Den har gitt fruktbar jord, og ryggen er velegnet for anlegg av vei. Det er derfor ingen tilfeldighet at kongeveien gikk langs raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over [[Sollisund]] og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien om Fredrikstad. Ved veidelet i Karlshus lå et kjent gjestgiveri, og det fantes også skysstasjon og ekserserplass. En skysstasjon var et sted som drev profesjonelt med utleie av hest og kjøredoning, men det var bare få steder at trafikken var så stor at dette lønte seg. På de aller fleste stedene var en skysskaffer blitt utpekt av myndighetene til å ha vognmateriell og for øvrig rekvirere hester fra de omkringliggende gårdene når det kom reisende som trengte skyss.En skysstasjon kunne samtidig være gjestgiveri med overnattingsmulighet for den veifarende. En skyssgutt tok normalt med hest og vogn tilbake til skysskiftet. Det kan også vises til lokalhistoriewiki [[Skyssplikt]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]]. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart. Kongeveien gikk et stykke nord for traseen til dagens E6, der den nå passerer Ågårdselva ved Sollisund. Elven er en arm til Glomma. Kongeveien gikk over Isebrofjell, selv om fjell er å ta vel hardt i. Veien gikk bratt ned til elven og krysset den ved et sted som heter Isebro. Så gikk veien bratt opp fra elven. Isebrofjell ga vidt utsyn over amtet. | ||
I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i 1825. Mellom 1814 og 1822 ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til både å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering. | I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i 1825. Mellom 1814 og 1822 ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til både å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering. | ||
| Linje 116: | Linje 116: | ||
På grunn av sin bystatus hadde Fredrikstad postkontor. Statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder fra 1806 viser at det i gjennomsnitt ble sendt 42 brev fra postkontoret hver dag, en del mer enn fra postkontoret i Moss. Regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i 1801 kom Fredrikstad på 7. plass med 6,6 brev per innbygger. Det var litt mindre enn i Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen vel 1 800 innbyggere, som var litt mer enn i Moss. For Fredrikstad foreligger lokal posthistorie, lokalhisoriewiki: [[Posthistorie i Fredrikstad.]] Ifølge denne er det ikke kjent hvor det første postkontoret lå, men ifølge Erling Johansen, Lauritz Opstad og Martin Dehli (1976) ''Sarpsborg før 1839'' ble den første postmesteren i Fredrikstad tvunget av generalpostmesteren til å flytte til Sannesund og opprette postkontoret der, fordi hovedpostruten skulle gå over dette stedet. Dermed må postgangen mellom Fredrikstad og Sannesund ha vært en form for bipost. Postmesteren døde i 1665, og kanskje ble så postkontoret flyttet til Fredrikstad, men det kan ha vært senere. Den lokale posthistorien for Fredrikstad nevner at først på 1800-tallet er postgårdene kjente. Forstaden på vestsiden av Glomma var da blitt så stor at postkontoret ble flyttet dit fra østsiden, antagelig i 1853. | På grunn av sin bystatus hadde Fredrikstad postkontor. Statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder fra 1806 viser at det i gjennomsnitt ble sendt 42 brev fra postkontoret hver dag, en del mer enn fra postkontoret i Moss. Regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i 1801 kom Fredrikstad på 7. plass med 6,6 brev per innbygger. Det var litt mindre enn i Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen vel 1 800 innbyggere, som var litt mer enn i Moss. For Fredrikstad foreligger lokal posthistorie, lokalhisoriewiki: [[Posthistorie i Fredrikstad.]] Ifølge denne er det ikke kjent hvor det første postkontoret lå, men ifølge Erling Johansen, Lauritz Opstad og Martin Dehli (1976) ''Sarpsborg før 1839'' ble den første postmesteren i Fredrikstad tvunget av generalpostmesteren til å flytte til Sannesund og opprette postkontoret der, fordi hovedpostruten skulle gå over dette stedet. Dermed må postgangen mellom Fredrikstad og Sannesund ha vært en form for bipost. Postmesteren døde i 1665, og kanskje ble så postkontoret flyttet til Fredrikstad, men det kan ha vært senere. Den lokale posthistorien for Fredrikstad nevner at først på 1800-tallet er postgårdene kjente. Forstaden på vestsiden av Glomma var da blitt så stor at postkontoret ble flyttet dit fra østsiden, antagelig i 1853. | ||
Fra midten av 1800 tallet ble driften av sagbruk liberalisert, og med dampsager som grunnlag skjøt økonomisk utvikling fart i Fredrikstad. Senere ble den industrielle basisen ytterligere utvidet. Da så byen vokste utover på 1800-tallet og forstaden til Gamlebyen ble anlagt på vestsiden, ble det stadig større behov for ferger. Det ble etter hvert mange fergeforbindelser | Fra midten av 1800 tallet ble driften av sagbruk liberalisert, og med dampsager som grunnlag skjøt økonomisk utvikling fart i Fredrikstad. Senere ble den industrielle basisen ytterligere utvidet. Da så byen vokste utover på 1800-tallet og forstaden til Gamlebyen ble anlagt på vestsiden, ble det stadig større behov for ferger. Det ble etter hvert mange fergeforbindelser langs Glomma og til [[Kråkerøy]].<ref>For omtale av Fredrikstad og festningen, se [http://www.nasjonalefestningsverk.no Forsvarsbyggs hjemmesider] og [http://www.ostfold.kulturnett.no Kulturnett Østfold].</ref> | ||
Strekningen mot Skjeberg er med sin store mengde gravhauger, gravrøyser, helleristninger og andre fortidsminner, kjent som oldtidsveien. Her finnes spor av gamle tråkk synlig i terrenget som såkalt hulvei.<ref>Se [http://www.ostfold.kulturnett.no Kulturnett Østfold].</ref> Etter at kongeveiens to armer møttes i Skjeberg ved Guslund, fortsatte veien mot Fredrikshald. Ved gården Torpum i Berg delte den seg. Den ene armen fortsatte østover mot Fredrikshald, og den andre sydover mot Svinesund. | Strekningen mot Skjeberg er med sin store mengde gravhauger, gravrøyser, helleristninger og andre fortidsminner, kjent som oldtidsveien. Her finnes spor av gamle tråkk synlig i terrenget som såkalt hulvei.<ref>Se [http://www.ostfold.kulturnett.no Kulturnett Østfold].</ref> Etter at kongeveiens to armer møttes i Skjeberg ved Guslund, fortsatte veien mot Fredrikshald. Ved gården Torpum i Berg delte den seg. Den ene armen fortsatte østover mot Fredrikshald, og den andre sydover mot Svinesund. | ||
| Linje 143: | Linje 143: | ||
På kart 3 foran viser vi et kart utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan. Samkultgruppen har lagt inn posthorn for steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak i byene Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige (Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]] | På kart 3 foran viser vi et kart utarbeidet i 1785 av C. J. Pontoppidan. Samkultgruppen har lagt inn posthorn for steder av postinteresse i den tiden Bohuslän var norsk. Postløypen gikk gjennom Marstrand, Uddevalla, Munkedal, Fagerholt og frem til Krokstrand, videre over Iddefjorden, gjennom Enningdal forbi Prestebakke til Fredrikshald. Først fra 1758 gikk posten via Svinesund. Det var postmottak i byene Kungälv, Marstrand og Uddevalla i den tiden Bohuslän var norsk. Svarteberg var tilknytningspunkt mellom traseen til Krokstrand og traseen til Svinesund.[[Bilde:Norsk postrytter i Sverige.jpg|thumb|Postrytter i Sverige (Figur i elfenbein skåret ut av Jørgen Christensen Garnås omkring 1760)]] | ||
Vi har foran gjennomgått organiseringen av transittposten. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var utstyrt med posthorn for å varsle både om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar, men også for å signalisere til andre veifarende at posten nærmet seg. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken vises et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger | Vi har foran gjennomgått organiseringen av transittposten. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2005-2007) er vist bilde av norsk postrytter i Sverige. Bildet er vist her. Ifølge teksten i boken vil figuren være fra siste halvdel av 1700-tallet. Figuren viser en norsk postrytter på en kraftig hest idet han blåser i sitt posthorn. Postførerne var utstyrt med posthorn for å varsle både om ankomst slik at vedkommende som skulle føre posten videre, kunne gjøre seg klar, men også for å signalisere til andre veifarende at posten nærmet seg. Etter bestemmelser i Brömsebrotraktaten fra 1645 måtte postrytteren bære rød uniform og ha posthorn. På ryggtasken vises et monogram med kongelige initialer. Figuren finnes nå i Rosenborg slotts kunstsamlinger. | ||
== Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | == Strekningen østover gjennom indre Smålenene == | ||