Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Da Oslo brant ned i [[1624]], besluttet kongen å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen, og det er navnet Christiania samkultgruppen anvender i artiklene om postvesenet frem til 1814 da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene har skiftet. I dag heter gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) ''Byen ved festningen'' kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut.  Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Christiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom [[Karl Johans gate]] og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet.  

I 1801 hadde folketallet i Christiania økt til nærmere 9 000 innbyggere, riktignok var folketallet bare halvparten av antall innbyggere i [[Bergen]]. Byen hadde imidlertid gunstig beliggenhet geografisk og administrativt. Den øverste sivile og militære administrasjonen i Norge holdt til der med stattholderen i spissen. Akershus festning var et ruvende anlegg med betydelige militære mannskaper og behov for forsyninger. Sammenlignet med Bergen var økonomisk makt mindre i Christiania, men et sterkt borgerskap hadde vokst frem beskyttet av handelsprivilegier og rettigheter til sagbruks- og gruvedrift, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. Alle slike rettigheter ble gitt av kongen og kunne følgelig tilbakekalles av ham.  

For 1806 foreligger statistikk over brev sendt fra norske byer og ladesteder.<ref>Se Finn Erhard Johannessen (1997) ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år.'' Bind 1: 1647-1920.</ref> Ifølge denne ble det overlegent største antall brev sendt fra Christiania. Omregnet til antall brev sendt per dag ble det 194 brev, så postmesteren kan ha hatt travle dager. Antall brev regnet per innbygger ble heller beskjedent med 7,7, noe som bare holdt til en 6. plass nasjonalt. Det ble sendt flere brev fra Bergen og [[Trondheim]] til utlandet enn fra Christiania.