Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

I siste halvdel av 1700 er det kjent at posten ble ført frem med hest og vogn. Da var veinettet blitt tilstrekkelig utbedret til at vogn kunne anvendes. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk denne tunge posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med. I lokalhistoriewiki finnes bakgrunnsstoff om flere slags transportmidler for veitransport, se [[slede]], [[kjerre]] og [[karjol]].

[[Bilde:KriMoss.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiania-Moss fra beskrivelsen av reisen til kong Christian VI i Norge 1733. (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:MossHaldenCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Moss-Fredrikshald fra beskrivelsen av reisen til kong Chritian VI i Norge 1733 (Bearbeidet fra kart i håndbiblioteket til den danske dronningen)]][[Bilde:BåhusPont copy.jpg|thumb|Kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785. (Bearbeidet fra kartet til C. J.Pontoppidan)]]Postverket ønsket at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig.  [[Den Fredrikshaldske kongevei|Fredrikshaldske kongevei]] ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald som [[Halden]] den gangen het. Byen ble grunnlagt av kong [[Frederik III]] i 1665 (konge 1648-1670). Frederik III overtok kongemakten da hans far Christian IV døde. Begrepet kongevei var innført fra Danmark, og hadde nok der hatt et presist innhold. I Norge gled presisjonen ut og kongevei kom til å betegne en viktig vei, en hovedvei. Avstanden fra Christiania gjennom Moss og [[Fredrikstad]] til Fredrikshald kan den gangen ha vært omtrent 130 km.  Fra [[Karlshus]] syd for Moss delte kongeveien seg i to armer. Den ene gikk om Fredrikstad, den andre over [[Glomma]] ved [[Sannesund]]. Begge armene møttes i [[Skjeberg]]. I mange år gikk posten videre fra Fredrikshald forbi [[Idd]] og ble rodd over Iddefjorden til Krokstrand i Sverige. Fra 1758 ble posten sendt fra Fredrikshald over Svinesund, og fra 1805 ble den sendt direkte over Svinesund etter at en bipost fra Fredrikshald var koblet opp til hovedruten ved gården Torpum i Berg.  

Artikkelen er utvidet til også å omfatte hovedveien østover mot Sverige fra Christiania gjennom [[Smålenenes amt]] som var datidens betegnelse for [[Østfold fylke]]. Den  gangen fantes ikke direkte postforbindelse mellom Norge og Sverige, og det var heller ingen fornuftig strategi å ha en god vei for oppmarsj og angrep av svenske tropper. I tilknytning til hovedvei gjennom indre Smålenene har samkultgruppen også tegnet og kommentert vinterveien mellom Christiania og Sverige.

Det ble opprettet postkontor i Moss, i Fredrikstad og i Fredrikshald, og posten skulle følge kongeveien gjennom disse byene. Postmengden var imidlertid så beskjeden at postmesteren drev virksomheten som bigeskjeft. For innsikt i postens fremføring viser samkultgruppen til [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. Fordi det var mye post mellom Christiania og København, kunne sør- og nordgående post være fordelt på forskjellige gårder på deler av strekningen. Flere gårder kunne også dele på samme postetappe. Samkultgruppen har avlest på gamle kart at det mellom Christiania og grensepasseringen ved Iddefjorden var 13 postetapper for sydgående post. Det ga 10 km mellom hver postetappe. August Schou har i boken ''Postens historie i Norge. Postens 300 års jubileum'' skrevet til 300 års jubileumet i 1947, kommet til at posten skulle bruke 16,5 timer frem til grensen fra Christiania medregnet et kvarters opphold i Moss, Fredrikstad og Fredrikshald. Når opphold ved postkontorene holdes utenfor, blir farten vel 8 km/t, noe som forutsatte bruk av hest. I praksis viste det seg vanskelig å holde tidtabellen. Posten gikk over til å bruke hest og vogn i siste halvdel av 1700-tallet. Først måtte imidlertid postbøndene disponere vogn før dette kunne skje.