1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. aug. 2013 kl. 14:07
, 8. aug. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Christiania og København, navene i rutenettet == | == Christiania og København, navene i rutenettet == | ||
[[Oslo]] hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier eller allfarveier som de ble kalt. Den gangen ble imidlertid en hovedvei i by kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Sentrum i Oslo lå ved munningen av elven [[Alna]]. I dag er strøket kjent som [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved [[gamle Aker kirke]]. I [[Middelalderen]] sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av [[Bjørvika]] ruvet [[Akershus festning]]. Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot [[Akerselva]] (Nedre Foss), over elva og videre mot [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], hvor det var steinbrudd. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom [[Kongsberg]] og [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble anlagt på 1620-tallet, fordi kong [[Christian IV]] (konge i unionen 1588-1648) trengte kjørevei for å få fraktet sølvet fra gruvene på Kongsberg | [[Oslo]] hadde vokst frem i skjæringspunktet mellom en god havn og flere viktige veier eller allfarveier som de ble kalt. Den gangen ble imidlertid en hovedvei i by kalt stret, mens allmenninger var smale gater som nærmest gikk vinkelrett på stretene. Sentrum i Oslo lå ved munningen av elven [[Alna]]. I dag er strøket kjent som [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Et annet tyngdepunkt i bosetting var ved [[gamle Aker kirke]]. I [[Middelalderen]] sto vannstanden et par meter høyere enn i dag, og Akerselva var seilbar et godt stykke oppover. På den andre siden av [[Bjørvika]] ruvet [[Akershus festning]]. Da arbeidene på Akershus festning ble intensivert mot slutten av 1500-tallet, trengte festningen stein til byggearbeidet. En kjørevei ble anlagt fra festningen i retning mot [[Akerselva]] (Nedre Foss), over elva og videre mot [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], hvor det var steinbrudd. Det er alminnelig oppfatning at den eldste kjøreveien i landet er veien mellom [[Kongsberg]] og [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble anlagt på 1620-tallet, fordi kong [[Christian IV]] (konge i unionen 1588-1648) trengte kjørevei for å få fraktet sølvet fra gruvene på Kongsberg og varer inn til og ut fra byen. Kjøreveien i Oslo kan altså være eldre. | ||
Da Oslo brant ned i [[1624]], besluttet kongen å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen, og det er navnet Christiania samkultgruppen anvender i artiklene om postvesenet frem til 1814 da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene har skiftet. I dag heter gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) ''Byen ved festningen'' kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut. Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Christiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom [[Karl Johans gate]] og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet. | Da Oslo brant ned i [[1624]], besluttet kongen å flytte byen fra Bjørvika til området omkring Akershus festning. Den nye byen fikk navn etter kongen, og det er navnet Christiania samkultgruppen anvender i artiklene om postvesenet frem til 1814 da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst. Etter kongens anvisning skulle den nye byen bygges etter et rutemønster som han selv hadde skissert. Da Postverket ble etablert i 1647, omfattet byen seks tverrgater og tre langgater. To av disse ni gatene har bevart sitt navn til i dag; det er de to tverrgatene [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. De tre langgatene ligger fortsatt i hovedsak på samme sted som på midten av 1600-tallet, selv om navnene har skiftet. I dag heter gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Ifølge Oslo bys historie, bind 2 (1992) ''Byen ved festningen'' kan traseen for Kongens gate allerede ha kommet på plass før byen ble stukket ut. Kongens gate ble anlagt langs traseen for kjøreveien fra festningen til Galgeberg. Store vollport var hovedinngangen til Christiania. Den lå på nordsiden av krysset mellom [[Karl Johans gate]] og Kongens gate. Det fantes for øvrig ytterligere to vollporter, Piperviksporten ved Rådhuset og Lille vollport, som førte inn i Dronningens gate. Ved disse portene ble det oppkrevd avgift på en del varer som folk hadde med seg til byen for å selge dem der. Vollene var tydeligvis mer til besvær enn til nytte, for de ble revet allerede på slutten av 1600-tallet. | ||