Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. okt. 2014 kl. 10:25
, 21. okt. 2014ingen redigeringsforklaring
(Korrektur og innsatt lenker.~~~~) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. | <onlyinclude>{{thumb|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested, stattholder i Norge 1642-1651 (Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg)}} | ||
'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen. | |||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, samkult1, dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. I alt omfatter samkult1 syv artikler, se også lenken i denne artikkelen. Artikkel 1 [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] behandler forutsetningene for opprettelsene av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Den behandler også teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden. | Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, samkult1, dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. I alt omfatter samkult1 syv artikler, se også lenken i denne artikkelen. Artikkel 1 [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] behandler forutsetningene for opprettelsene av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Den behandler også teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden. | ||
| Linje 225: | Linje 226: | ||
* [[Skyssplikt]] | * [[Skyssplikt]] | ||
{{Kulturminneløypa}} | {{Kulturminneløypa}} | ||
{{Samkult}} | |||
[[Kategori:Postvesen]] | [[Kategori:Postvesen]] | ||
[[Kategori:Veg]] | [[Kategori:Veg]] | ||
{{f2}} | |||