Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lenket Samkult 1.
(kortere utdrag)
m (Lenket Samkult 1.)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge.  I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.  
'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge.  I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.  


Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, samkult1,  dekker årene fra [[1647]] til [[1814]].</onlyinclude> I alt omfatter samkult1 syv artikler, se også lenken i denne artikkelen. Artikkel 1 [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] behandler forutsetningene for opprettelsene av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Den behandler også teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden.
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet Samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, [[Samkult 1]],  dekker årene fra [[1647]] til [[1814]].</onlyinclude> I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se også lenken i denne artikkelen. Artikkel 1, [[Postgangen 1647-1814 i Norge|Samkult 1]], behandler forutsetningene for opprettelsen av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Artikkel 1 er konsentrert om institusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Den behandler også teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden.
    
    


Skribenter
11 425

redigeringer