Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]''' ble den viktigste i rutenettet til [[Postverket]] som ble formelt opprettet i [[1647]] da Hannibal Sehested var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. [[Bilde:Hannibal Sehested.jpg|thumb|Hannibal Sehested, stattholder i Norge 1642-1651 (Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg)]] I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.  

Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen  med akronymet samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, samkult1,  dekker årene fra 1647 til 1814. I alt omfatter samkult1 syv artikler, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for opplisting av 6 artikler om postløypene og gjennomgang av den grunnleggende artikkel 1. Denne artiklen behandler forutsetningene for opprettelsene av postvesenet, konsekvensene av opprettelsen og en gjennomgang av de sidene ved virksomheten som var felles for alle de 6 postløypene. Dermed slipper prosjektgruppen eller samkultgruppen som den også kalles i artiklene å gjenta disse fellestrekkene i hver postløype. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt og ferdselen i unionstiden.