Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Postruten Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand som var grunnlagt i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert.<br />
Postruten Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert.<br />
Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested kongens svigersønn som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong Christian IV (kongen i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til [[Danmark-Norge|unionen]] mellom [[Danmark]] og [[Norge]] ble oppløst i [[1814]]. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom [[Svinesund]] og Helsingborg til [[Sverige]]. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.
Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong Christian IV (kongen i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648). I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i 1814.<br />


Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen  med akronymet Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet Samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, Samkult 1,  dekker årene fra 1647 til 1814. I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 2 i samlingen av 7 artikler.
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen  med akronymet Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet Samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi, og første delen av prosjektet, Samkult 1,  dekker årene fra 1647 til 1814. I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 4 i samlingen av 7 artikler.<br />
</onlyinclude>

Sideversjonen fra 28. jan. 2012 kl. 12:11

Postruten Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert.
Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong Christian IV (kongen i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648). I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i 1814.

Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen med akronymet Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi, og første delen av prosjektet, Samkult 1, dekker årene fra 1647 til 1814. I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 4 i samlingen av 7 artikler.