Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 59: Linje 59:
== Strekningen Larvik-Søndeled (Risør) med bipost til Skien
== Strekningen Larvik-Søndeled (Risør) med bipost til Skien
  ==
  ==
Fra Larvik fantes ikke landevei til Skien. Derfor hadde Postverket i de første årtiene et komplisert rutemønster i dette området. Vei mellom Larvik og Helgeroa, sjøvei mellom Helgeroa og Brevik og ridevei mellom Brevik og Skien. Veien er imidlertid ikke avmerket som postvei på Pontoppidans kart fra 1785, selv om det på kartet er plassert postgårder mellom Brevik og Skien. Fra Skien ble posten sendt videre til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Postkontoret i Skien ble etablert i 1647, derimot kom postkontoret i Brevik først med på ruten i 1689. Vestlandsruten ble da lagt om, og Skien ble bipostrute til Brevik. Derfra ble posten sendt over sundet til Stathelle.
Det kan være noe vilkårlig hvordan vi regner distansen siden flere rutemønstre ble fulgt i løpet av unionstiden. Når vi benytter veien etter at veien gjennom Langangen ble åpnet på 1795, se nedenfor, kan vi anslå avstanden til 30 km. Vi benytter et overslag på 2 postetapper
Under gjennomgangen av strekningen Bragernes-Tønsberg skrev vi at det var under generalveintendant Peder Ankers overordnede ledelse at Angerkleiva ble avløst av en moderne vei i 1793. Det var også under Ankers overordnede ledelse at det i 1795 ble åpnet vei over Langangen, se bilde 1. Da ble det sammenhengende veiforbindelse mellom Larvik og Skien, og også Brevik fikk dermed veiforbindelse med Larvik. Posten kom da til å følge denne veien, fordi det var et hovedprinsipp for postvesenet på den tiden å følge vei der det var mulig.
Peder Anker var en handlekraftig mann, eier av Bogstad hovedgård og storeier av skog, sagbruk og jernverk. Han trengte slett ikke stelle med veier av økonomiske grunner, men må ha gått inn i dette arbeidet av et ønske om å få fortgang i vegbygging og veivedlikehold. Han hevdet med styrke at utvikling i landet forutsatte vegbygging og godt veivedlikehold. Han var generalveiintendant fra 1789 til 1800. Tittelen hadde han laget selv og fått godkjent av kongen, og det kom ingen generalveiintendant etter ham.
Mary Wollstonecraft beskriver i sin reisedagbok fra 1795 veien mellom Larvik og Helgeroa som steinet og sandet og ikke av samme klasse som de andre hovedveiene hun hadde kjørt på gjennom Vestfold.
Brevik hadde en gunstig beliggenhet ytterst på Eidangerhalvøya og ble en seilskuteby.  Stedet fikk rettigheter som ladested i 1680, men full bystatus først i 1845. Stedet var også kjent for utførsel av is og trelast. I 1801 hadde Brevik 944 innbyggere.
På grunn av sin gunstige beliggenhet ble Brevik et knutepunkt for posttrafikken i Sør Norge og ble et hovedpostkontor for hele Skiensfjorden. På postkontoret i Brevik ble det ifølge boken om postvesenets historie, sendt 11,1 brev per innbygger i 1806, det overlegent høyeste tall for alle de 20 postkontorene som er med i oversikten. I alt ble det sendt 10 480 brev fra Brevik i 1806. Det gir 29 brev per dag.
Skien, se bilde 2, er en av landets eldste byer med rettigheter som kjøpstad fra 1358. Stedet har en gunstig beliggenhet ved utløpet av et vassdrag egnet for fløting og med nærliggende fossefall. I byens bakland fantes store fruktbare jordbruksområder.  Skien ble landets ledende trelastsentrum og en viktig utskipingshavn for tømmer og plank. I 1539 kom Fossum jernverk i drift som det eldste jernverket i landet, se bilde 3. Lenger oppe i vassdraget ligger fortsatt andre verk. Kong Fredrik IV besøkte Skien og jernverket under sin Norgesreise i 1704. Han kom landeveien til Helgeroa og seilte innover Skiensfjorden.  Landheving og utvikling i skipsfart gjorde Skien etter hvert vanskelig tilgjengelig for seilskuter, og det førte til at ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste frem.
Skien hadde 1 805 innbyggere i 1801, og var altså en by på størrelse med Larvik. På postkontoret i Skien ble det ifølge boken om postverkets historie bare sendt 4,7 brev per innbygger i 1806, et overraskende lavt tall. Dette kan imidlertid ha hatt sammenheng med at folk i Skien benyttet postkontoret i Brevik direkte i stedet for å gå om postkontoret i Skien. I alt ble det sendt 8 429 brev fra Skien i 1806. Det gir bare 23 brev per dag.


Da Postverket ble opprettet i 1647, skulle Vestlandsruten slutte i Skien, men allerede fra starten ble den forlenget til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Rideveien frem til Kristiansand var stedvis meget besværlig selv for kløvhest. Da Vestlandsruten ble omlagt i 1689, ble en nybygd ridevei tatt i bruk mellom Stathelle og Kristiansand. Denne postruten gikk nærmere kysten enn den gamle og kalles også for postveien. Mellom Brevik og Søndeled kan det ha vært omtrent 60 km og 7 postetapper.   
Da Postverket ble opprettet i 1647, skulle Vestlandsruten slutte i Skien, men allerede fra starten ble den forlenget til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Rideveien frem til Kristiansand var stedvis meget besværlig selv for kløvhest. Da Vestlandsruten ble omlagt i 1689, ble en nybygd ridevei tatt i bruk mellom Stathelle og Kristiansand. Denne postruten gikk nærmere kysten enn den gamle og kalles også for postveien. Mellom Brevik og Søndeled kan det ha vært omtrent 60 km og 7 postetapper.   
1 569

redigeringer