Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 16:37

13 byte lagt til , 17. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 53: / Linje 53: @@
 Borgerne i byen hadde kontroll med handelen, spesielt ble utenrikshandelen en viktig inntektskilde. Ifølge reisebeskrivelsen til Clarke var folk i Drammen mer velstående enn folk i Christiania, og de førte en mer tilbaketrukket og privat form for livsførsel.[[Bilde:Bragernes sentrum omkring 1820.jpg|thumb|Bragernes sentrum omkring 1820 (Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm i Drammen museum)]] Bildet viser Bragernes sentrum med store handelsgårder og er fra omkring 1820. De velstående familiene bygde seg også lystgårder utenfor tettstedet. Bildet fra Bragernes er også interessant fra et transportmessig synspunkt ved at det viser hvordan trelast ble transportert på pram frem til opplagsplassene ved elva for å bli stablet og bearbeidet der til seilskip anløp for å ta trelasten med til de utenlandske markedene. Til venstre på bildet skimtes den første bybroen.
-Mange av opplysningene i dette kapitlet er hentet fra boken ''SølvVeien. Landets første kjørevei''  Jo. Sellæg (2002). Sellæg gir en fasinerende og detaljrik fremstilling av veiens historie frem til grensen mot Asker med plassering av traseen på kart og med mange belysende bilder. [[Bilde:BraKonCopy.jpg|thumb|Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. (Kartet er laget av ukjent karttegner i kongens følge)]]. Samkultgruppen har prikket inn postruten og med posthorn markert steder som kommenteres i teksten.
+Mange av opplysningene i dette kapitlet er hentet fra boken ''SølvVeien. Landets første kjørevei''  Jo. Sellæg (2002). Sellæg gir en fasinerende og detaljrik fremstilling av veiens historie frem til grensen mot Asker med plassering av traseen på kart og med mange belysende bilder. [[Bilde:BraKonCopy.jpg|thumb|Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. (Kartet er laget av ukjent karttegner i kongens følge)]] Samkultgruppen har prikket inn postruten og med posthorn markert steder som kommenteres i teksten.
-I Bragernes byttet Clarke igjen hester før han fortsatte opp langs Drammenselva til Hokksund. Han betegnet dalen elva renner gjennom, som vakker, en oppfatning han også tilla Hokksund. Der ble han ferget over. Det kom ikke bro ved Hokksund før i 1853. Ovenfor Hokksund har Drammenselva flere fossefall som ga kraft til sagbruk. Drammenselva var også en av landets viktigste elver for fløting, og det fantes flere hengsler for å fange opp tømmer som kom flytende. Ved Steinberg nedenfor Hokksund fantes et slikt hengsle som fanget opp tømmer som skulle transporteres opp til bruk ved Vestfossen. I lokalhistoriewiki er det for [[Øvre Eiker]] laget en omfattende beskrivelse av kommunen, blant annet av samferdselen. I beskrivelsen blir det opplyst at tømmeret ble trukket opp elva av tømmerdragere med hest.
+I Bragernes byttet Clarke igjen hester før han fortsatte opp langs Drammenselva til Hokksund. Han betegnet dalen elva renner gjennom, som vakker, en oppfatning han også tilla Hokksund. Der ble han ferget over. Det kom ikke bro ved Hokksund før i 1853. Ovenfor Hokksund har Drammenselva flere fossefall som ga kraft til sagbruk. Drammenselva var også en av landets viktigste elver for fløting, og det fantes flere hengsler for å fange opp tømmer som kom flytende. Ved Steinberg nedenfor Hokksund fantes et slikt hengsle som fanget opp tømmer som skulle transporteres opp til bruk ved Vestfossen. I lokalhistoriewiki er det for [[Øvre Eiker]] laget en omfattende beskrivelse av kommunen, blant annet av samferdselen. I beskrivelsen blir det opplyst at tømmeret i unionstiden ble trukket opp elva av tømmerdragere med hest.
 Kjøreveien mellom Kongsberg og Hokksund var ferdig 1627, og Drammenselva ble i noen år viktig for forbindelsen med Kongsberg. Utbedringen av rideveien mot Bragernes ser ut til å ha blitt gjennomført i løpet av få år, kanskje var veien ferdig utbedret allerede omkring 1630. Da ble Bragernes utskipningssted for sølv til Danmark. Anleggsarbeidet på strekningen mellom Bragernes og Christiania kom i gang rett etter 1660, og det er antatt at kjøreveien frem til Christiania var ferdig omkring 1665.