Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. mar. 2013 kl. 17:34

155 byte lagt til , 10. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]''' hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til [[Christiansand]] som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert. [[Bilde:Postrytter.jpg|thumb|Bilde kopiert av samkultgruppen fra postkartet til postkontrollør Jens Schanche, 1757 (Jens Schanche)]] Det var stattholder i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong [[Christian IV]] (konge i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648) og hans sønn [[Frederik III]] (konge 1648-1670). I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i [[1814]].<br />
-Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen  med akronymet samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form samkultgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, samkult1,  dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postførerne kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller gående om terrenget var for ulendt. For en grunnleggende innføring i forholdene i tiden se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. I artikkelen gjennomgås forutetseningene for etablering av Postverket i 1647 og konsekvensene av etableringen  konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdselen i unionstiden. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt.
+Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen  med akronymet samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form samkultgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, samkult1,  dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postførerne kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller gående om terrenget var for ulendt. For en grunnleggende innføring i forholdene i tiden se artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. I artikkelen gjennomgås forutetseningene for etablering av Postverket i 1647 og konsekvensene av etableringen  konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdselen i unionstiden. Ved at artikkelen har fått et slikt innhold slipper samkultgruppen å behandle disse fellestrekkene for alle seks postrutene i hver postrute. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt.
 == Hovedopplysninger om ruten ==
 Postgangen skulle være ukentlig. Traseen ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689 da det også ble opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil som var det vanlig brukte begrepet for mil i samtiden (11,3 km). Når bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Christiania og Stavanger) ikke medregnes, har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/[[poståpneri]] på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri. Siden ruten var lang, er det nødvendig med flere gamle kart for å angi traseen fordi Samkultgruppen i størst mulig grad har benyttet seg av samtidens kart. Disse faller i to grupper. Den ene gruppen er kartkopi fra beskrivelsen av reisen til [[kong Christian VI]] i 1733 (konge 1730-1746), den andre gruppen er kopi av kartet ''Det sydlige Norge'' av C. J. Pontoppidan fra 1785. I boken ''Det norske veivæsens historie i tidsrommet 1820-1896'' finnes kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. Mellom [[Stavanger]] og [[Vestfold]] fantes bare én sammenhengende vei, med noen avstikkere til de byene som ikke lå på ruten. Det kan vel derfor antas at Postverket benyttet denne veien i 1830.