Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. mar. 2013 kl. 19:56

189 byte lagt til , 10. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 32: / Linje 32: @@
-Kartkopien fra reisebeskrivelsen til kong Christian VI (konge 1730-1746) viser veien mellom Christiania og Bragernes. Samkultgruppen har avmerket postruten og med posthorn vist steder som blir omtalt i artikkelen. Da Postverket ble opprettet i 1647, fantes nesten ikke veier for kjøretøy, bare tråkk og rideveier. På et kart over Christiania fra omkring 1600 er det vist en ridevei fra byen og vestover. Rideveien gikk forbi [[Gamle Aker kirke]], over [[Bislett]], [[Frogner]], [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] og over [[Lysakerelva]] ved Fåbro (Granfoss). Denne broen, en trebro, kan ha blitt anlagt så langt tilbake som på 1500-tallet. Det kan ha vært denne rideveien postrytteren fulgte mot Lysaker. Postgården på strekningen mellom Christiania og Lysaker het Frogner og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen.<br />
+Kartkopien fra reisebeskrivelsen til kong Christian VI (konge 1730-1746) viser veien mellom Christiania og Bragernes. Samkultgruppen har avmerket postruten og med posthorn vist steder som blir omtalt i artikkelen. Da Postverket ble opprettet i 1647, fantes nesten ikke veier for kjøretøy, bare tråkk og rideveier. På et kart over Christiania fra omkring 1600 er det vist en ridevei fra byen og vestover. Rideveien gikk forbi [[Gamle Aker kirke]], over [[Bislett]], [[Frogner]], [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] og over [[Lysakerelva]] ved Fåbro (Granfoss). Denne broen, en trebro, kan ha blitt anlagt så langt tilbake som på 1500-tallet. Det kan ha vært denne rideveien postrytteren fulgte mot Lysaker. Postgården på strekningen mellom Christiania og Lysaker het Frogner og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen. Christiania som var navet i det norske postvesenet er behandlet både i [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] og i tre postruter: [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] <br />
 [[Bilde:KriBraCopy.jpg|thumb|Faksimileutgave av reisebeskrivelse av kong Christian VIs reise til Norge i 1733 (Ukjent karttegner)]]Det er noe usikkert når det ble kjørevei mellom Christiania og Lysaker og videre til Bragernes, men det finnes kildedekning for å hevde at veien var ferdig omkring 1665. I boken ''Vegvalg. Nasjonal verneplan'' fra Statens vegvesen heter prosjekt 247 ''Drammensveien''. Det er en strekning på omtrent 1,6 km mellom Olav Kyrres plass og Lapsetorvet. I boken skriver Statens vegvesen at [[Drammensveien]] var tidligere den viktigste veiforbindelsen vestover fra Christiania og ble bygd omkring 1665, i så fall mot slutten av regjeringstiden til kong Frederik III. Veien var en fortsettelse av [[Sølvveien]] fra Kongsberg til Hokksund for frakt av sølv fra gruvene frem til København. Til Hokksund var veien ferdig på 1620-tallet. På den andre siden av Drammenselva ble så veien, trolig allerede på 1630-tallet, ført videre til Bragernes og deretter til Christiania. Kjøreveien er i litteraturen kjent også under navnet Kongsbergveien eller Sølvveien. På et kart som [[J. N. Wilse]] tegnet i 1790 over egnen omkring Christiania, kalte han den for veien til Bragernes og Kongsberg.<br />
@@ Linje 52: / Linje 52: @@
 == Strekningen Bragernes-Kongsberg ==
-Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedpostruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund.
+Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedpostruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund.<br />
-Da Postverket ble opprettet i 1647, ble det etablert postkontor på Bragernes. Post til eller fra Strømsø på den andre siden av elva måtte altså fraktes over elva. Samme rute fulgte hovedposten på Vestlandsruten. Kongsberg som på grunn av sølvgruvene var svært viktig for kongemakten, fikk en bipostrute med tilknytning til Vestlandsruten i Bragernes. Det førte naturligvis til mer arbeid for postmesteren i Bragernes. Til å begynne med hadde Sølvverket ansvaret for postruten, men ruten ble så overtatt av Postverket. I bøkene om Postverket har Finn Erhard Johannessen skrevet bind 1: ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1: 1647-1920''. På side 116 finnes en tabell over antall brev sendt fra 20 norske byer og ladesteder i 1806. Tallene er omregnet til antall brev per innbygger ifølge folketellingen i 1801. Tallene oppgis å gjelde for Bragernes, men nivåene tyder på at begge kjøpstedene er tatt med. Det ble sendt 4,7 brev per innbygger, noe som ga Bragernes en tolvteplass sammen med noen andre steder på en rangorden fra mange brev per innbygger til få brev per innbygger. Som oppsummering kan man kanskje si at tallet for Drammen verken var høyt eller lavt. Byens karakter av handel med utlandet kommer imidlertid frem av listen over antall brev sendt til utlandet. Her kom Drammen på femteplass etter de fire byene Bergen, Trondheim, Christiania og Christiansand. Bragernes/Strømsø var i 1801 landets femte største by etter Bergen, Christiania, Trondheim og Kongsberg og hadde 5 412 innbyggere. I alt ble det sendt 25 369 brev fra Drammen i 1806. Det gir i gjennomsnitt 70 brev som skulle behandles hver dag på postkontoret.
+Da Postverket ble opprettet i 1647, ble det etablert postkontor på Bragernes. Post til eller fra Strømsø på den andre siden av elva måtte altså fraktes over elva. Samme rute fulgte hovedposten på Vestlandsruten. Kongsberg som på grunn av sølvgruvene var svært viktig for kongemakten, fikk en bipostrute med tilknytning til Vestlandsruten i Bragernes. Det førte naturligvis til mer arbeid for postmesteren i Bragernes. Til å begynne med hadde Sølvverket ansvaret for postruten, men ruten ble så overtatt av Postverket. I bøkene om Postverket har Finn Erhard Johannessen skrevet bind 1: ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1: 1647-1920''. På side 116 finnes en tabell over antall brev sendt fra 20 norske byer og ladesteder i 1806. Tallene er omregnet til antall brev per innbygger ifølge folketellingen i 1801. Tallene oppgis å gjelde for Bragernes, men nivåene tyder på at begge kjøpstedene er tatt med. Det ble sendt 4,7 brev per innbygger, noe som ga Bragernes en tolvteplass sammen med noen andre steder på en rangorden fra mange brev per innbygger til få brev per innbygger. Som oppsummering kan man kanskje si at tallet for Drammen verken var høyt eller lavt. Byens karakter av handel med utlandet kommer imidlertid frem av listen over antall brev sendt til utlandet. Her kom Drammen på femteplass etter de fire byene Bergen, Trondhjem, Christiania og Christiansand. Bragernes/Strømsø var i 1801 landets femte største by etter Bergen, Christiania, Trondhjem og Kongsberg og hadde 5 412 innbyggere. I alt ble det sendt 25 369 brev fra Drammen i 1806. Det gir i gjennomsnitt 70 brev som skulle behandles hver dag på postkontoret.
 Borgerne i byen hadde kontroll med handelen, spesielt ble utenrikshandelen en viktig inntektskilde. Ifølge reisebeskrivelsen til Clarke var folk i Drammen mer velstående enn folk i Christiania, og de førte en mer tilbaketrukket og privat form for livsførsel.[[Bilde:Bragernes sentrum omkring 1820.jpg|thumb|Bragernes sentrum omkring 1820 (Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm i Drammen museum)]] Bildet viser Bragernes sentrum med store handelsgårder og er fra omkring 1820. De velstående familiene bygde seg også lystgårder utenfor tettstedet. Bildet fra Bragernes er også interessant fra et transportmessig synspunkt ved at det viser hvordan trelast ble transportert på pram frem til opplagsplassene ved elva for å bli stablet og bearbeidet der til seilskip anløp for å ta trelasten med til de utenlandske markedene. Til venstre på bildet skimtes den første bybroen.