Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. mar. 2013 kl. 20:18

1 byte lagt til , 10. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

Sideversjonen fra 10. mar. 2013 kl. 20:17 (vis kilde) Dag Bjørnland (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 10. mar. 2013 kl. 20:18 (vis kilde) Dag Bjørnland (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 32:		Linje 32:


	Kartkopien fra reisebeskrivelsen til kong Christian VI (konge 1730-1746) viser veien mellom Christiania og Bragernes. Samkultgruppen har avmerket postruten og med posthorn vist steder som blir omtalt i artikkelen. Da Postverket ble opprettet i 1647, fantes nesten ikke veier for kjøretøy, bare tråkk og rideveier. På et kart over Christiania fra omkring 1600 er det vist en ridevei fra byen og vestover. Rideveien gikk forbi [[Gamle Aker kirke]], over [[Bislett]], [[Frogner]], [[Skøyen (Oslo)\|Skøyen]] og over [[Lysakerelva]] ved Fåbro (Granfoss). Denne broen, en trebro, kan ha blitt anlagt så langt tilbake som på 1500-tallet. Det kan ha vært denne rideveien postrytteren fulgte mot Lysaker. Postgården på strekningen mellom Christiania og Lysaker het Frogner og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen. Christiania som var navet i det norske postvesenet er behandlet både i [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|samkult1]] og i tre postruter: [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]], [[Postgangen Christiania-Bergen]] og [[Postgangen Christiania-Trondhjem]]<br />		Kartkopien fra reisebeskrivelsen til kong Christian VI (konge 1730-1746) viser veien mellom Christiania og Bragernes. Samkultgruppen har avmerket postruten og med posthorn vist steder som blir omtalt i artikkelen. Da Postverket ble opprettet i 1647, fantes nesten ikke veier for kjøretøy, bare tråkk og rideveier. På et kart over Christiania fra omkring 1600 er det vist en ridevei fra byen og vestover. Rideveien gikk forbi [[Gamle Aker kirke]], over [[Bislett]], [[Frogner]], [[Skøyen (Oslo)\|Skøyen]] og over [[Lysakerelva]] ved Fåbro (Granfoss). Denne broen, en trebro, kan ha blitt anlagt så langt tilbake som på 1500-tallet. Det kan ha vært denne rideveien postrytteren fulgte mot Lysaker. Postgården på strekningen mellom Christiania og Lysaker het Frogner og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen. Christiania som var navet i det norske postvesenet er behandlet både i [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|samkult1]] og i tre postruter: [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]], [[Postgangen Christiania-Bergen]] og [[Postgangen Christiania-Trondhjem]].<br />

	[[Bilde:KriBraCopy.jpg\|thumb\|Faksimileutgave av reisebeskrivelse av kong Christian VIs reise til Norge i 1733 (Ukjent karttegner)]]Det er noe usikkert når det ble kjørevei mellom Christiania og Lysaker og videre til Bragernes, men det finnes kildedekning for å hevde at veien var ferdig omkring 1665. I boken ''Vegvalg. Nasjonal verneplan'' fra Statens vegvesen heter prosjekt 247 ''Drammensveien''. Det er en strekning på omtrent 1,6 km mellom Olav Kyrres plass og Lapsetorvet. I boken skriver Statens vegvesen at [[Drammensveien]] var tidligere den viktigste veiforbindelsen vestover fra Christiania og ble bygd omkring 1665, i så fall mot slutten av regjeringstiden til kong Frederik III. Veien var en fortsettelse av [[Sølvveien]] fra Kongsberg til Hokksund for frakt av sølv fra gruvene frem til København. Til Hokksund var veien ferdig på 1620-tallet. På den andre siden av Drammenselva ble så veien, trolig allerede på 1630-tallet, ført videre til Bragernes og deretter til Christiania. Kjøreveien er i litteraturen kjent også under navnet Kongsbergveien eller Sølvveien. På et kart som [[J. N. Wilse]] tegnet i 1790 over egnen omkring Christiania, kalte han den for veien til Bragernes og Kongsberg.<br />		[[Bilde:KriBraCopy.jpg\|thumb\|Faksimileutgave av reisebeskrivelse av kong Christian VIs reise til Norge i 1733 (Ukjent karttegner)]]Det er noe usikkert når det ble kjørevei mellom Christiania og Lysaker og videre til Bragernes, men det finnes kildedekning for å hevde at veien var ferdig omkring 1665. I boken ''Vegvalg. Nasjonal verneplan'' fra Statens vegvesen heter prosjekt 247 ''Drammensveien''. Det er en strekning på omtrent 1,6 km mellom Olav Kyrres plass og Lapsetorvet. I boken skriver Statens vegvesen at [[Drammensveien]] var tidligere den viktigste veiforbindelsen vestover fra Christiania og ble bygd omkring 1665, i så fall mot slutten av regjeringstiden til kong Frederik III. Veien var en fortsettelse av [[Sølvveien]] fra Kongsberg til Hokksund for frakt av sølv fra gruvene frem til København. Til Hokksund var veien ferdig på 1620-tallet. På den andre siden av Drammenselva ble så veien, trolig allerede på 1630-tallet, ført videre til Bragernes og deretter til Christiania. Kjøreveien er i litteraturen kjent også under navnet Kongsbergveien eller Sølvveien. På et kart som [[J. N. Wilse]] tegnet i 1790 over egnen omkring Christiania, kalte han den for veien til Bragernes og Kongsberg.<br />