1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. aug. 2013 kl. 08:53
, 10. aug. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
== Strekningen Bragernes-Larvik == | == Strekningen Bragernes-Larvik == | ||
[[Bilde:DraLarCopy.jpg|thumb|Utsnitt (Bragernes-Larvik) av kart ''Det sydlige Norge'' (Kartet er utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785)]] | |||
Kartkopien over strekningen er bearbeidet på grunnlag av kart tegnet av C. J. Pontoppidan i 1785. Posthornene som Samkultgruppen har lagt inn, markerer steder som omtales i kapitlet. Pontoppidan betegner dobbeltstrekene på kartet for postveier. Ifølge boken ''Vegvalg og vegskille. Statens vegvesen Vestfold 1898-1998'' skrevet av James Ronald Archer kan kongeveien og postruten gjennom Vestfold ha blitt kjørbar med hest og vogn allerede fra midten av 1660-tallet. Medvirkende til dette har trolig vært at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: [[Jarlsberg]] ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, [[Angers kleiv]] ved [[Holmestrand]] med stigning/fall på 175 meter.<br /> | |||
Kartkopien over strekningen er bearbeidet på grunnlag av kart tegnet av C. J. Pontoppidan i 1785. Posthornene som Samkultgruppen har lagt inn, markerer steder som omtales i kapitlet. Pontoppidan betegner dobbeltstrekene på kartet for postveier. | |||
På strekningen vekslet postgårdene om å frakte posten. Dermed ble arbeidsbelastningen mindre på hver gård. Det kan på den 100 km lange kongeveien ha vært 9 postetapper. Veien tok av fra Tangen ved Drammenselva, tok opp øst for Nordbykollen over Solumshøgda til Eik og gjennom Sande til Kleivbogen i Botne. Her kom den fryktede Angers kleiv, se bildet. I 1793 sto veien langs fjorden og gjennom Holmestrand klar etter et imponerende anlegg for sin tid, og avløste Angers kleiv. Store partier av nyveien ble støttet opp med mur mot fjorden. Så sent som under kong Christian VIs reise i Norge i 1733, oppfattet mange i kongens reisefølge kleiva så farlig at de foretrakk å spasere ned kleiva fremfor å benytte hest og vogn. Kongen og hans følge reiste fra Tønsberg, over Bragernes til Christiania, derfor passerte følget kleiva nedoverbakke. Selv om bildet nok overbetoner hvor vanskelig kleiva var, gir den et inntrykk av å være bratt. [[Bilde:Angers X.jpg|thumb|Angers kleiv (Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. Originalen utgitt av kongen. Ukjent tegner i kongens følge)]]<br /> | På strekningen vekslet postgårdene om å frakte posten. Dermed ble arbeidsbelastningen mindre på hver gård. Det kan på den 100 km lange kongeveien ha vært 9 postetapper. Veien tok av fra Tangen ved Drammenselva, tok opp øst for Nordbykollen over Solumshøgda til Eik og gjennom Sande til Kleivbogen i Botne. Her kom den fryktede Angers kleiv, se bildet. I 1793 sto veien langs fjorden og gjennom Holmestrand klar etter et imponerende anlegg for sin tid, og avløste Angers kleiv. Store partier av nyveien ble støttet opp med mur mot fjorden. Så sent som under kong Christian VIs reise i Norge i 1733, oppfattet mange i kongens reisefølge kleiva så farlig at de foretrakk å spasere ned kleiva fremfor å benytte hest og vogn. Kongen og hans følge reiste fra Tønsberg, over Bragernes til Christiania, derfor passerte følget kleiva nedoverbakke. Selv om bildet nok overbetoner hvor vanskelig kleiva var, gir den et inntrykk av å være bratt. [[Bilde:Angers X.jpg|thumb|Angers kleiv (Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. Originalen utgitt av kongen. Ukjent tegner i kongens følge)]]<br /> | ||