Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Postgangen skulle være ukentlig. Traseen ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689 da det også ble opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil som var det vanlig brukte begrepet for mil i samtiden (11,3 km). Når bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Christiania og Stavanger) ikke medregnes, har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/[[poståpneri]] på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri. Siden ruten var lang, er det nødvendig med flere gamle kart for å angi traseen fordi Samkultgruppen i størst mulig grad har benyttet seg av samtidens kart. Disse faller i to grupper. Den ene gruppen er kartkopi fra beskrivelsen av reisen til [[kong Christian VI]] i 1733 (konge 1730-1746), den andre gruppen er kopi av kartet ''Det sydlige Norge'' av C. J. Pontoppidan fra 1785. I boken ''Det norske veivæsens historie i tidsrommet 1820-1896'' finnes kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. Mellom [[Stavanger]] og [[Vestfold]] fantes bare én sammenhengende vei, med noen avstikkere til de byene som ikke lå på ruten. Det kan vel derfor antas at Postverket benyttet denne veien i 1830.
Postgangen skulle være ukentlig. Traseen ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689 da det også ble opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil som var det vanlig brukte begrepet for mil i samtiden (11,3 km). Når bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Christiania og Stavanger) ikke medregnes, har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/[[poståpneri]] på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri. Siden ruten var lang, er det nødvendig med flere gamle kart for å angi traseen fordi Samkultgruppen i størst mulig grad har benyttet seg av samtidens kart. Disse faller i to grupper. Den ene gruppen er kartkopi fra beskrivelsen av reisen til [[kong Christian VI]] i 1733 (konge 1730-1746), den andre gruppen er kopi av kartet ''Det sydlige Norge'' av C. J. Pontoppidan fra 1785. I boken ''Det norske veivæsens historie i tidsrommet 1820-1896'' finnes kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. Mellom [[Stavanger]] og [[Vestfold]] fantes bare én sammenhengende vei, med noen avstikkere til de byene som ikke lå på ruten. Det kan vel derfor antas at Postverket benyttet denne veien i 1830.


Kong Christian IV har satt mange spor etter seg i Norge. I hans tid ble Postverket opprettet og skyssvesenet omlagt. For kort omtale av skyssvesenet, se neste kapittel. Han grunnla [[Kongsberg]] og Christiansand, planla gjenoppbyggingen av Oslo etter brannen i 1624 og oppkalte byen etter seg. Han etablerte sølvgruvene på Kongsberg og planla den første lengre kjøreveien i Norge, først fra Kongsberg til sundstedet [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]] og deretter fra Hokksund til [[Bragernes]] på nordsiden av Drammenselva, se de to neste kapitlene. Da Postverket ble opprettet, ble det etablert 13 postkontorer i Norge. Vestlandsruten hadde mer enn halvparten av disse. (Bragernes, Kongsberg, [[Tønsberg]], [[Larvik]], [[Skien]], Christiansand, Stavanger). Tilveksten i antall postkontorer under unionstiden med Danmark kom også hovedsaklig på Vestlandsruten ([[Brevik]], [[Kragerø]], [[Risør]] og [[Arendal]]).
Kong Christian IV har satt mange spor etter seg i Norge. I hans tid ble Postverket opprettet og skyssvesenet omlagt. For kort omtale av skyssvesenet, se neste kapittel. Han grunnla [[Kongsberg]] og Christiansand, planla gjenoppbyggingen av Oslo etter brannen i 1624 og oppkalte byen etter seg. Han etablerte sølvgruvene på Kongsberg og planla den første lengre kjøreveien i Norge, først fra Kongsberg til sundstedet [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]] og deretter fra Hokksund til [[Bragernes]] på nordsiden av Drammenselva, se de to neste kapitlene. Da Postverket ble opprettet, ble det etablert 13 postkontorer i Norge. Vestlandsruten hadde mer enn halvparten av disse. (Bragernes, [[Kongsberg]], [[Tønsberg]], [[Larvik]], [[Skien]], Christiansand, Stavanger). Tilveksten i antall postkontorer under unionstiden med Danmark kom også hovedsaklig på Vestlandsruten ([[Brevik]], [[Kragerø]], [[Risør]] og [[Arendal]]).


Postruten gikk fra Christiania til Bragernes. Derfra var det bipost til Kongsberg. Fra Bragernes fortsatte ruten gjennom Vestfold til Skien. I 1689 ble ruten omlagt, og Brevik postkontor ble knutepunkt. Dermed ble Skien bare knyttet til rutenettet ved bipost. Fra Brevik ble posten fraktet over fjorden til [[Stathelle]], og ruten fulgte så en ny ridevei som samme året ble tatt i bruk mellom Stathelle og Christiansand. Rideveien gikk nærmere kysten enn den eldre postruten. I grove trekk fulgte postveien dagens E18 frem til Christiansand og E39 deretter til Stavanger. Veistandarden var svært varierende på ruten. Da Postverket ble etablert, var postføreren henvist til å ri, noen ganger måtte han gå eller benytte båt. I siste halvdel av 1600-tallet ble veien gjennom Vestfold til Larvik utbygd til kjørevei, men først hundre år senere ble det kjørevei til Christiansand. Selv da unionen med Danmark ble oppløst i [[1814]], fantes partier mellom Christiansand og Stavanger som fortsatt bare kunne kalles nødtørftig ridevei. Bildet som maleren [[Johannes Flintoe]] har laget, fanger fengslende opp tre sider ved transportforholdene i samtiden: veiene kunne være dårlige, det utleide skyssmaterialet kunne være dårlig, og bak vognen kommer skyssgutten traskende for å ta med hest og vogn tilbake til skysskiftet som leide dem ut når mannen som leide hest og vogn kom frem til neste skysskifte. Det er ikke kjent i detalj når postførerne på de forskjellige delene av ruten begynte å benytte vogn.[[Bilde:Dårlig kjøretøy.jpg|thumb|Dårlig kjøretøy på dårlig vei mellom Arendal og Kristiansand (Tegning av maleren Johannes Flintoe (1786-1870))]]
Postruten gikk fra Christiania til Bragernes. Derfra var det bipost til Kongsberg. Fra Bragernes fortsatte ruten gjennom Vestfold til Skien. I 1689 ble ruten omlagt, og Brevik postkontor ble knutepunkt. Dermed ble Skien bare knyttet til rutenettet ved bipost. Fra Brevik ble posten fraktet over fjorden til [[Stathelle]], og ruten fulgte så en ny ridevei som samme året ble tatt i bruk mellom Stathelle og Christiansand. Rideveien gikk nærmere kysten enn den eldre postruten. I grove trekk fulgte postveien dagens E18 frem til Christiansand og E39 deretter til Stavanger. Veistandarden var svært varierende på ruten. Da Postverket ble etablert, var postføreren henvist til å ri, noen ganger måtte han gå eller benytte båt. I siste halvdel av 1600-tallet ble veien gjennom Vestfold til Larvik utbygd til kjørevei, men først hundre år senere ble det kjørevei til Christiansand. Selv da unionen med Danmark ble oppløst i [[1814]], fantes partier mellom Christiansand og Stavanger som fortsatt bare kunne kalles nødtørftig ridevei. Bildet som maleren [[Johannes Flintoe]] har laget, fanger fengslende opp tre sider ved transportforholdene i samtiden: veiene kunne være dårlige, det utleide skyssmaterialet kunne være dårlig, og bak vognen kommer skyssgutten traskende for å ta med hest og vogn tilbake til skysskiftet som leide dem ut når mannen som leide hest og vogn kom frem til neste skysskifte. Det er ikke kjent i detalj når postførerne på de forskjellige delene av ruten begynte å benytte vogn.[[Bilde:Dårlig kjøretøy.jpg|thumb|Dårlig kjøretøy på dårlig vei mellom Arendal og Kristiansand (Tegning av maleren Johannes Flintoe (1786-1870))]]
Linje 24: Linje 24:
I 1660 ble det innført kongelig enevelde i unionen, og i 1662 ble lokalstyret omorganisert. Begrepet len forsvant og ble erstattet med amt, forløperen for begrepet fylke. Landet ble inndelt i fire hovedamt, også kalt stift. Agdesiden stift omfattet amtene Bratsberg ([[Telemark]]), Nedenes ([[Aust-Agder)]], Lister og Mandal ([[Vest-Agder]]) og Stavanger ([[Rogaland]]). Stiftamtmannen holdt til i Stavanger, men på 1680-tallet måtte både han og biskopen flytte til Christiansand. Christiania stift omfattet Østlandet og stiftamtmannen residerte i Christiania. Vestlandsruten løp således gjennom to stift med to forskjellige sivile hovedadministrasjoner. Dette gjorde det ikke lett med koordinert opptreden for å fremme saker på tvers av stiftet.
I 1660 ble det innført kongelig enevelde i unionen, og i 1662 ble lokalstyret omorganisert. Begrepet len forsvant og ble erstattet med amt, forløperen for begrepet fylke. Landet ble inndelt i fire hovedamt, også kalt stift. Agdesiden stift omfattet amtene Bratsberg ([[Telemark]]), Nedenes ([[Aust-Agder)]], Lister og Mandal ([[Vest-Agder]]) og Stavanger ([[Rogaland]]). Stiftamtmannen holdt til i Stavanger, men på 1680-tallet måtte både han og biskopen flytte til Christiansand. Christiania stift omfattet Østlandet og stiftamtmannen residerte i Christiania. Vestlandsruten løp således gjennom to stift med to forskjellige sivile hovedadministrasjoner. Dette gjorde det ikke lett med koordinert opptreden for å fremme saker på tvers av stiftet.


Kontrollmyndigheten med veistellet var ordnet i ett hierarki som regnet nedenfra omfattet lensmann, fogd, amtmann, stiftamtmann og stattholder. Hvem som var stiftamtmann eller amtmann kunne ha stor betydning for anlegg og vedlikehold av veier. Kongen utnevnte noen noen såkalte generalveimestre til oppgaven med å ha ansvaret for å få gjennomført anlegg og vedlikehold av veier i sin landsdel, men bøndene som i praksis skulle gjennomføre arbeidet, var lite interessert i dette siden de knapt hadde vogner. Stiftamtmannen og amtmannen kunne se på generalveimesteren, som sto utenfor det etablerte byråkratiet, som konkurrent og utidig innblander i stiftets og amtets anliggende. Allianse mellom stiftamtmann og hans undersåtter, kunne derfor bli for sterk for generalveimesteren, og manglende veier eller dårlig vedlikeholdte veier kunne lett bli resultatet. Slike forhold kan også kaste lys over manglene i veinett og veistandard i kyststrøkene.
Kontrollmyndigheten med veistellet var ordnet i ett hierarki som regnet nedenfra omfattet lensmann, fogd, amtmann, stiftamtmann og stattholder. Hvem som var stiftamtmann eller amtmann kunne ha stor betydning for anlegg og vedlikehold av veier. Kongen utnevnte noen såkalte generalveimestre til oppgaven med å ha ansvaret for å få gjennomført anlegg og vedlikehold av veier i sin landsdel, men bøndene som i praksis skulle gjennomføre arbeidet, var lite interessert i dette siden de knapt hadde vogner. Stiftamtmannen og amtmannen kunne se på generalveimesteren, som sto utenfor det etablerte byråkratiet, som konkurrent og utidig innblander i stiftets og amtets anliggende. Allianse mellom stiftamtmann og hans undersåtter, kunne derfor bli for sterk for generalveimesteren, og manglende veier eller dårlig vedlikeholdte veier kunne lett bli resultatet. Slike forhold kan også kaste lys over manglene i veinett og veistandard i kyststrøkene.


== Strekningen Christiania-Bragernes ==
== Strekningen Christiania-Bragernes ==
1 569

redigeringer