29 014
redigeringer
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. feb. 2012 kl. 07:52
, 10. feb. 2012liten rettelse
Ingen redigeringsforklaring |
(liten rettelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til | '''[[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]''' hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til [[Christiansand]] som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert. [[Bilde:Postrytter.jpg|thumb|Bilde kopiert av Samkultgruppen fra postkartet til postkontrollør Jens Schanche, 1757 (Jens Schanche)]] Det var stattholder i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong [[Christian IV]] (konge i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648) og hans sønn [[Frederik III]] (konge 1648-1670). I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i [[1814]]. | ||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen med akronymet Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet Samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form Samkultgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, Samkult 1, dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende. I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 4 i samlingen av 7 artikler. Artikkel 2 [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] foreligger. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. For innsikt spesielt i Postvesenets utvikling kan det henvises til Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag. For spesielle deler henvises det til litteraturlisten. | Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen med akronymet Samkult å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet Samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form Samkultgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, Samkult 1, dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende. I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 4 i samlingen av 7 artikler. Artikkel 2 [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] foreligger. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. For innsikt spesielt i Postvesenets utvikling kan det henvises til Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag. For spesielle deler henvises det til litteraturlisten. | ||
| Linje 222: | Linje 222: | ||
* pilegrim.no | * pilegrim.no | ||
== Se også == | |||
* [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | * [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | ||
* [[Poståpneri]] | * [[Poståpneri]] | ||