Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 11:43
, 7. jun. 2019lenke
m (Justert tekst.) |
(lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]''' hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til [[Christiansand]] som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert. [[Bilde:Postrytter.jpg|thumb|Bilde kopiert av samkultgruppen fra postkartet til postkontrollør Jens Schanche, 1757 (Jens Schanche)]] Det var stattholder i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong [[Christian IV]] (konge i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648) og hans sønn [[Frederik III]] (konge 1648-1670). Selv om Norge var i union med Danmark, var landet i praksis en provins under Danmark. I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i [[1814]].<br /> | '''[[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]''' hørte med til de rutene som ble etablert fra starten i 1647, men opprinnelig bare tenkt til [[Skien]]. Allerede i startåret ble ruten forlenget til [[Christiansand]] som var grunnlagt noen få år før i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor etablert. [[Bilde:Postrytter.jpg|thumb|Bilde kopiert av samkultgruppen fra postkartet til postkontrollør Jens Schanche, 1757 (Jens Schanche)]] Det var stattholder i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn, som gjennomførte etableringen. Hannibal Sehested var stattholder i Norge 1642-1651 under kong [[Christian IV]] (konge i unionen mellom Danmark og Norge 1588-1648) og hans sønn [[Frederik III]] (konge 1648-1670). Selv om Norge var i union med Danmark, var landet i praksis en provins under Danmark. I artikkelen følges Vestlandsruten frem til unionen ble oppløst i [[1814]].<br /> | ||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for gruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form gruppens fokus, samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, samkult1, dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postførerne kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller gående om terrenget var for ulendt. For en grunnleggende innføring i forholdene i tiden viser vi til artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. I den artikkelen gjennomgås forutsetningene for etablering av Postverket i 1647 og konsekvensene av etableringen konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdselen og ferdselen i unionstiden. Ved at artikkelen har fått et slikt innhold slipper samkultgruppen å gjenta de trekkene som er felles for alle seks postrutene, i hver postrute. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. | Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for gruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form gruppens fokus, samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet, samkult1, dekker årene fra 1647 til 1814. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postførerne kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller gående om terrenget var for ulendt. For en grunnleggende innføring i forholdene i tiden viser vi til artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. I den artikkelen gjennomgås forutsetningene for etablering av Postverket i 1647 og konsekvensene av etableringen konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdselen og ferdselen i unionstiden. Ved at artikkelen har fått et slikt innhold slipper samkultgruppen å gjenta de trekkene som er felles for alle seks postrutene, i hver postrute. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. | ||