Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

== Strekningen Bragernes-Kongsberg ==

Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedpostruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund. <br /> Da Postverket ble opprettet i 1647, ble det etablert postkontor på Bragernes. Post til eller fra Strømsø på den andre siden av elva måtte altså fraktes over elva. Samme rute fulgte hovedposten på Vestlandsruten. Kongsberg som på grunn av sølvgruvene var svært viktig for kongemakten, fikk en bipostrute med tilknytning til Vestlandsruten i Bragernes. Det førte naturligvis til mer arbeid for postmesteren i Bragernes. Til å begynne med hadde Sølvverket ansvaret for postruten, men ruten ble så overtatt av Postverket. I bøkene om Postverket har Finn Erhard Johannessen skrevet bind 1: ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1: 1647-1920''. På side 116 finnes en tabell over antall brev sendt fra 20 norske byer og ladesteder i 1806. Tallene er omregnet til antall brev per innbygger ifølge folketellingen i 1801. Tallene oppgis å gjelde for Bragernes, men nivåene tyder på at begge kjøpstedene er tatt med. Det ble sendt 4,7 brev per innbygger, noe som ga Bragernes en tolvteplass sammen med noen andre steder på en rangorden fra mange brev per innbygger til få brev per innbygger. Som oppsummering kan man kanskje si at tallet for Drammen verken var høyt eller lavt. Byens karakter av handel med utlandet kommer imidlertid frem av listen over antall brev sendt til utlandet. Her kom Drammen på femteplass etter de fire byene Bergen, Trondheim, Christiania og Kristiansand. Bragernes/Strømsø var i 1801 landets femte største by etter Bergen, Christiania, Trondheim og Kongsberg og hadde 5 412 innbyggere. I alt ble det sendt 25 369 brev fra Drammen i 1806. Det gir i gjennomsnitt 70 brev som skulle behandles hver dag på postkontoret.<br /> Borgerne i byen hadde kontroll med handelen, spesielt ble utenrikshandelen en viktig inntektskilde. Ifølge reisebeskrivelsen til Clarke var folk i Drammen mer velstående enn folk i Christiania, og de førte en mer tilbaketrukket og privat form for livsførsel.[[Bilde:Bragernes sentrum omkring 1820.jpg|thumb|Bragernes sentrum omkring 1820(Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm i Drammen museum)]] Bildet viser Bragernes sentrum med store handelsgårder og er fra omkring 1820. De velstående familiene bygde seg også lystgårder utenfor tettstedet. Bildet fra Bragernes er også interessant fra et transportmessig synspunkt ved at det viser hvordan trelast ble transportert på pram frem til opplagsplassene ved elva for å bli stablet og bearbeidet der til seilskip anløp for å ta trelasten med til de utenlandske markedene. Til venstre på bildet skimtes den første bybroen. <br />Mange av opplysningene i denne løypeposten og den etterfølgende posten frem til Kongsberg er hentet fra boken SølvVeien. Landets første kjørevei skrevet av Jo. Sellæg (2002) ISBN 82-91228-05-1. Sellæg gir en fasinerende og detaljrik fremstilling av veiens historie frem til grensen mot Asker med plassering av traseen på kart og med mange belysende bilder. Kartet vi viser, er kopiert fra beskrivelsen om reisen i Norge til kong Kristian VI i 1733. Vi har markert med posthorn steder vi kommenterer i løypepostene.

Ovenfor Hokksund har Drammenselva flere fossefall som ga kraft til sagbruk. Drammenselva var også en av landets viktigste elver for fløting, og det fantes flere hengsler for å fange opp tømmer som kom flytende. Ved Steinberg nedenfor Hokksund fantes et slikt hengsel som fanget opp tømmer som skulle transporteres opp til bruk ved Vestfossen.

Kjøreveien mellom Kongsberg og Hokksund var ferdig 1627, og Drammenselva ble i noen år viktig for forbindelsen med Kongsberg. Utbedringen av rideveien mot Bragernes ser ut til å ha blitt gjennomført i løpet av få år, kanskje var veien ferdig utbedret allerede omkring 1630. Da ble Bragernes utskipningssted for sølv til Danmark. Anleggsarbeidet på strekningen mellom Bragernes og Kristiania kom i gang rett etter 1660, og som vi har skrevet i løypeposten Mellom Kristiania og Lysaker er det antatt at kjøreveien var ferdig i 1665.