1 569
redigeringer
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. mar. 2012 kl. 14:37
, 1. mar. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Kjøreveien mellom Kongsberg og Hokksund var ferdig 1627, og Drammenselva ble i noen år viktig for forbindelsen med Kongsberg. Utbedringen av rideveien mot Bragernes ser ut til å ha blitt gjennomført i løpet av få år, kanskje var veien ferdig utbedret allerede omkring 1630. Da ble Bragernes utskipningssted for sølv til Danmark. Anleggsarbeidet på strekningen mellom Bragernes og Christiania kom i gang rett etter 1660, og det er antatt at kjøreveien frem til Christiania var ferdig omkring 1665. | Kjøreveien mellom Kongsberg og Hokksund var ferdig 1627, og Drammenselva ble i noen år viktig for forbindelsen med Kongsberg. Utbedringen av rideveien mot Bragernes ser ut til å ha blitt gjennomført i løpet av få år, kanskje var veien ferdig utbedret allerede omkring 1630. Da ble Bragernes utskipningssted for sølv til Danmark. Anleggsarbeidet på strekningen mellom Bragernes og Christiania kom i gang rett etter 1660, og det er antatt at kjøreveien frem til Christiania var ferdig omkring 1665. | ||
Sundstedet ved Hokksund lå litt ovenfor brostedet for den første broen som stor ferdig i 1853. Her hadde det vært fergedrift helt fra 1500-tallet. Med tanke på den store trafikken som ville komme med anlegget av Kongsberg, hadde kongen også tenkt gjennom kravene til dimensjoner for fergen. Den skulle være så bred og så lang at både kusk, hest, vogn og lass kunne få plass samtidig. Prammen skulle derfor være 11 meter lang og 4 meter bred. I boken ''EKER træk fra en storbygds saga'' (Nils Johnsen, 1914) kan man finne detaljerte opplysninger om fergedriften. De kaster interessant lys over organisering av fergedrift. I henhold til boken hadde fergemannen som ble kalt sundmann to mann til å hjelpe seg. De var avgitt av militæretaten. Om vinteren ble det anlagt en flytebro. I flomtiden ble det innkalt ekstra mannskap. Både fergen og flytebroen ble vedlikeholdt av bygda | Sundstedet ved Hokksund lå litt ovenfor brostedet for den første broen som stor ferdig i 1853. Her hadde det vært fergedrift helt fra 1500-tallet. Med tanke på den store trafikken som ville komme med anlegget av Kongsberg, hadde kongen også tenkt gjennom kravene til dimensjoner for fergen. Den skulle være så bred og så lang at både kusk, hest, vogn og lass kunne få plass samtidig. Prammen skulle derfor være 11 meter lang og 4 meter bred. I boken ''EKER træk fra en storbygds saga'' (Nils Johnsen, 1914) kan man finne detaljerte opplysninger om fergedriften. De kaster interessant lys over organisering av fergedrift. I henhold til boken hadde fergemannen som ble kalt sundmann to mann til å hjelpe seg. De var avgitt av militæretaten. Om vinteren ble det anlagt en flytebro. I flomtiden ble det innkalt ekstra mannskap. Både fergen og flytebroen ble vedlikeholdt av bygda Eker. De omliggende bygdene måtte betale bidrag til drift og vedlikehold. Bidraget ble kalt sundtoll. Slik av ordningen helt til det ble bygd bro i 1853. | ||
Kongsberg ble grunnlagt som bergstad på vestsiden av Lågen av kong Christian IV i 1624 etter at det ble funnet sølv der året før. Gruvedriften kom raskt i gang, og det ble viktig å få etablert en god transportkjede for å få sølvet fraktet ut og varer fraktet inn. Det var store mengder gods som skulle inn til Kongsberg for livets underhold, for oppbygging av bergstaden og for utvikling av sølvgruvene. Kongen besluttet derfor at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Arbeidet med veien antas å ha startet allerede i 1624, og veien var ferdig i 1627. | Kongsberg ble grunnlagt som bergstad på vestsiden av Lågen av kong Christian IV i 1624 etter at det ble funnet sølv der året før. Gruvedriften kom raskt i gang, og det ble viktig å få etablert en god transportkjede for å få sølvet fraktet ut og varer fraktet inn. Det var store mengder gods som skulle inn til Kongsberg for livets underhold, for oppbygging av bergstaden og for utvikling av sølvgruvene. Kongen besluttet derfor at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Arbeidet med veien antas å ha startet allerede i 1624, og veien var ferdig i 1627. | ||
| Linje 198: | Linje 198: | ||
* Irgens Johannes B. (1978): ''Omkring Vestlandske hovedveg.'' | * Irgens Johannes B. (1978): ''Omkring Vestlandske hovedveg.'' | ||
* Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år,'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag (ISBN 82-90545-63-0). | * Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år,'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag (ISBN 82-90545-63-0). | ||
* Johnsen, Nils (1914): ''EKER Træk af en storbygds saga.'' Kristiania | |||
* Margrete, Håndbiblioteket til dronningen: ''Norske Reise Anno 1733.'' København. | * Margrete, Håndbiblioteket til dronningen: ''Norske Reise Anno 1733.'' København. | ||
* Nielsen Anne-Mette (1999): ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år.'' (ISBN 82-91130-14-0). | * Nielsen Anne-Mette (1999): ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år.'' (ISBN 82-91130-14-0). | ||