Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. mar. 2013 kl. 15:42

114 byte lagt til , 11. mar. 2013

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 129: / Linje 129: @@
 == Strekningen Bragernes-Larvik ==
-Kartkopien over strekningen er bearbeidet på grunnlag av kart tegnet av C. J. Pontoppidan i 1785. Posthornene som Samkultgruppen har lagt inn, markerer steder som omtales i kapitlet. Pontoppidan betegner dobbeltstrekene på kartet for postveier.[[Bilde:DraLarCopy.jpg|thumb|Utsnitt (Bragernes-Larvik) av kart ''Det sydlige Norge'' (Kartet er utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785)]] Ifølge boken ''Vegvalg og vegskille. Statens vegvesen Vestfold 1898-1998'' skrevet av James Ronald Archer kan kongeveien og postruten gjennom Vestfold ha blitt kjørbar med hest og vogn allerede fra midten av 1660-tallet. Medvirkende til dette har trolig vært at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: [[Jarlsberg]] ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, [[Angers kleiv]] ved [[Holmestrand]] med stigning/fall på 175 meter.
+Kartkopien over strekningen er bearbeidet på grunnlag av kart tegnet av C. J. Pontoppidan i 1785. Posthornene som Samkultgruppen har lagt inn, markerer steder som omtales i kapitlet. Pontoppidan betegner dobbeltstrekene på kartet for postveier.[[Bilde:DraLarCopy.jpg|thumb|Utsnitt (Bragernes-Larvik) av kart ''Det sydlige Norge'' (Kartet er utarbeidet av C. J. Pontoppidan 1785)]] Ifølge boken ''Vegvalg og vegskille. Statens vegvesen Vestfold 1898-1998'' skrevet av James Ronald Archer kan kongeveien og postruten gjennom Vestfold ha blitt kjørbar med hest og vogn allerede fra midten av 1660-tallet. Medvirkende til dette har trolig vært at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: [[Jarlsberg]] ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, [[Angers kleiv]] ved [[Holmestrand]] med stigning/fall på 175 meter.<br />
-På strekningen vekslet postgårdene om å frakte posten. Dermed ble arbeidsbelastningen mindre på hver gård. Det kan på den 100 km lange kongeveien ha vært 9 postetapper. Veien tok av fra Tangen ved Drammenselva, tok opp øst for Nordbykollen over Solumshøgda til Eik og gjennom Sande til Kleivbogen i Botne. Her kom den fryktede Angers kleiv, se bildet. I 1793 sto veien langs fjorden og gjennom Holmestrand klar etter et imponerende anlegg for sin tid, og avløste Angers kleiv. Store partier av nyveien ble støttet opp med mur mot fjorden. Så sent som under kong Christian VIs reise i Norge i 1733, oppfattet mange i kongens reisefølge kleiva så farlig at de foretrakk å spasere ned kleiva fremfor å benytte hest og vogn. Kongen og hans følge reiste fra Tønsberg, over Bragernes til Christiania, derfor passerte følget kleiva nedoverbakke. Selv om bildet nok overbetoner hvor vanskelig kleiva var, gir den et inntrykk av å være bratt.   [[Bilde:Angers X.jpg|thumb|Angers kleiv (Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. Originalen utgitt av kongen. Ukjent tegner i kongens følge)]]
+På strekningen vekslet postgårdene om å frakte posten. Dermed ble arbeidsbelastningen mindre på hver gård. Det kan på den 100 km lange kongeveien ha vært 9 postetapper. Veien tok av fra Tangen ved Drammenselva, tok opp øst for Nordbykollen over Solumshøgda til Eik og gjennom Sande til Kleivbogen i Botne. Her kom den fryktede Angers kleiv, se bildet. I 1793 sto veien langs fjorden og gjennom Holmestrand klar etter et imponerende anlegg for sin tid, og avløste Angers kleiv. Store partier av nyveien ble støttet opp med mur mot fjorden. Så sent som under kong Christian VIs reise i Norge i 1733, oppfattet mange i kongens reisefølge kleiva så farlig at de foretrakk å spasere ned kleiva fremfor å benytte hest og vogn. Kongen og hans følge reiste fra Tønsberg, over Bragernes til Christiania, derfor passerte følget kleiva nedoverbakke. Selv om bildet nok overbetoner hvor vanskelig kleiva var, gir den et inntrykk av å være bratt.   [[Bilde:Angers X.jpg|thumb|Angers kleiv (Faksimileutgave av beskrivelsen av kong Christian VIs reise til Norge 1733. Originalen utgitt av kongen. Ukjent tegner i kongens følge)]]<br />
-Holmestrand ble ladested i 1713 og kjøpstad i 1752. Gode havneforhold og skogrikt omland hadde lagt grunnlag for tømmereksport helt fra 1500-tallet. Innbyggerne skaffet seg tilknytning til hovedposten ved selv å ansette poståpner og fikk utvirket at posten stoppet i Holmestrand så poståpneren kunne få gjort jobben sin. Horten ble ikke ladested før i 1858, og da Postverket i 1801 begynte å sende post som kom fra utlandet og skulle med Vestlandsruten over Oslofjorden fra Moss, ble posten satt i land i Borre. Fra Holmestrand gikk veien videre over Gudem og Grefsrud til Kopstad og frem til Sem med en veiarm inn til Tønsberg.
+Holmestrand ble ladested i 1713 og kjøpstad i 1752. Gode havneforhold og skogrikt omland hadde lagt grunnlag for tømmereksport helt fra 1500-tallet. Innbyggerne skaffet seg tilknytning til hovedposten ved selv å ansette poståpner og fikk utvirket at posten stoppet i Holmestrand så poståpneren kunne få gjort jobben sin. Horten ble ikke ladested før i 1858, og da Postverket i 1801 begynte å sende post som kom fra utlandet og skulle med Vestlandsruten over Oslofjorden fra Moss, ble posten satt i land i Borre. Fra Holmestrand gikk veien videre over Gudem og Grefsrud til Kopstad og frem til Sem med en veiarm inn til Tønsberg.<br />
-I Sem herred lå grevskapet Jarlsberg. Greven på Jarlsberg, [[Wedel]], var en mann som ikke ønsket innblanding i veistellet i sitt grevskap. Da Peder Anker i 1789 ble utnevnt til generalveiintendant (øverste leder av veistellet) for Akershus stift, som omtrent svarte til hele Østlandet, var det duket for strid. Peder Anker mente at grevskapets veier også lå innenfor hans myndighetsområde. Han syntes heller ikke veiene i grevskapet holdt mål. Han tok saken helt til København og fikk medhold hos regjeringen. Det var Anker som tok initiativet til å få fjernet Angers kleiv, og arbeidet begynte i 1791, bare 2 år etter at Anker hadde tiltrådt i sin tjeneste. I 1793 var oppgaven gjennomført. Opplysningene er hentet fra boken ''Kongevei og fantesti'', skrevet av Mentz Schulerud. Den kom ut i 1974.
+I Sem herred lå grevskapet Jarlsberg. Greven på Jarlsberg, [[Wedel]], var en mann som ikke ønsket innblanding i veistellet i sitt grevskap. Da Peder Anker i 1789 ble utnevnt til generalveiintendant (øverste leder av veistellet) for Akershus stift, som omtrent svarte til hele Østlandet, var det duket for strid. Peder Anker mente at grevskapets veier også lå innenfor hans myndighetsområde. Han syntes heller ikke veiene i grevskapet holdt mål. Han tok saken helt til København og fikk medhold hos regjeringen. Det var Anker som tok initiativet til å få fjernet Angers kleiv, og arbeidet begynte i 1791, bare 2 år etter at Anker hadde tiltrådt i sin tjeneste. I 1793 var oppgaven gjennomført. Opplysningene er hentet fra boken ''Kongevei og fantesti'', skrevet av Mentz Schulerud. Den kom ut i 1974.<br />
-Tønsberg er en av landets aller eldste byer, og ble i middelalderen et åndelig, militært og verdslig sentrum for makt. Beliggenhet ved sjø gjorde sjøfart viktig for næringslivets utvikling. Fruktbart jord- og skogbruksland har gitt grunnlag for betydelig produksjon, jevnfør nåværende [[Jarlsberg hovedgård]] på nærmere 14 000 mål (1970). I 1801 hadde Tønsberg 1 543 innbyggere og kom følgelig et godt stykke ned på listen over Norges byer målt etter folketall. Siden Tønsberg var by, fantes det postkontor der. Ifølge boken om postverkets historie ble det sendt 8,4 brev per innbygger i 1806, og det ga byen en fjerdeplass på ranglisten over Norges byer og ladesteder med postkontor. Det kan ha vært dette postkontoret greven benyttet ved sin korrespondanse. I alt ble det sendt 13 026 brev fra Tønsberg i 1806. Det gir 36 brev per dag.
+Tønsberg er en av landets aller eldste byer, og ble i middelalderen et åndelig, militært og verdslig sentrum for makt. For mer informasjon om Tønsberg se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] Beliggenhet ved sjø gjorde sjøfart viktig for næringslivets utvikling. Fruktbart jord- og skogbruksland har gitt grunnlag for betydelig produksjon, jevnfør nåværende [[Jarlsberg hovedgård]] på nærmere 14 000 mål (1970). I 1801 hadde Tønsberg 1 543 innbyggere og kom følgelig et godt stykke ned på listen over Norges byer målt etter folketall. Siden Tønsberg var by, fantes det postkontor der. Ifølge boken om postverkets historie ble det sendt 8,4 brev per innbygger i 1806, og det ga byen en fjerdeplass på ranglisten over Norges byer og ladesteder med postkontor. Det kan ha vært dette postkontoret greven benyttet ved sin korrespondanse. I alt ble det sendt 13 026 brev fra Tønsberg i 1806. Det gir 36 brev per dag.<br />
-Mellom Sem og Larvik løp kongeveien og postruten langs raet frem til munningen av Numedalslågen ved Bommestad. Der kom det bro først i 1808. Da ble veien lagt om. Frem til da måtte posten ros over elva, og det kunne være besværlig å krysse elven, spesielt vinterstid. [[Mary Wollstonecraft]] reiste denne veien i 1795, se ''Min nordiske reise'' oversatt og utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 1976. Hun beskriver i lyriske vendinger reisen og omgivelsene.  Etter datidens standard var det en god kjørevei, mente hun. I den nasjonale verneplanen for Statens vegvesen har etaten tatt med hele syv prosjekter fra veimiljøet ved Bommestad (prosjektene 67-72). To av prosjektene omfatter rideveier fra henholdsvis 1500 og 1600, et prosjekt omfatter kjøreveien fra 1650, og et prosjekt omfatter omleggingen av hovedveien i 1808. De øvrige prosjektene er av nyere dato.
+Mellom Sem og Larvik løp kongeveien og postruten langs raet frem til munningen av Numedalslågen ved Bommestad. Der kom det bro først i 1808. Da ble veien lagt om. Frem til da måtte posten ros over elva, og det kunne være besværlig å krysse elven, spesielt vinterstid. [[Mary Wollstonecraft]] reiste denne veien i 1795, se ''Min nordiske reise'' oversatt og utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 1976. Hun beskriver i lyriske vendinger reisen og omgivelsene.  Etter datidens standard var det en god kjørevei, mente hun. I den nasjonale verneplanen for Statens vegvesen har etaten tatt med hele syv prosjekter fra veimiljøet ved Bommestad (prosjektene 67-72). To av prosjektene omfatter rideveier fra henholdsvis 1500 og 1600, et prosjekt omfatter kjøreveien fra 1650, og et prosjekt omfatter omleggingen av hovedveien i 1808. De øvrige prosjektene er av nyere dato.<br />
 Larvik med både Farriselva, Numedalslågens utløp og seilbar fjord hadde godt grunnlag for bydannelse.  Ved [[Farriselva]] er det dokumentert sagbruk i 1539, omkring 1600 kom [[Fritzøe jernverk]] i drift og ble et av landets største verk. I 1671 fikk Larvik bystatus, samtidig som Larvik grevskap ble opprettet. Grevskapene Jarlsberg og Larvik var landets eneste grevskap. Det var [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], uekte sønn av kong Fredrik III, som i 1671 fikk sine eiendommer i lenet opphøyet til grevskapet Larvik. Gyldenløve var stattholder mellom 1664 og 1699 og viste seg både som en dyktig feltherre og en god og effektiv stattholder for nordmennene. Byens betydning økte ytterligere da [[Fredriksvern]] (nå [[Stavern]]) ble flåtebase med verft på 1750-tallet. Flåtebasen ble flyttet fra Christiansand. Denne flåtebasen ble marinens hovedbase i Norge ut unionstiden med Danmark. Utbygging av befestninger hadde begynt allerede på 1600-tallet. Kong Christian VI avsluttet sin reise i Norge i 1733 i Larvik med en middag i grevens residens. Deretter besøkte han jernverket, sagbruket og alle andre virksomme verk.[[Bilde:Utsyn mot Larvik.jpg|thumb|Utsyn mot Larvik(Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' og utgitt på Chr. Tønsbergs forlag. Motivet laget av maleren Dahl (1788-1857)]] I 1801 hadde Larvik 1 897 innbyggere, noen flere enn Tønsberg på samme tid. Siden Larvik var by, fantes det postkontor der. Ifølge boken om postverkets historie ble det sendt 5,0 brev per innbygger i 1806, og det var mindre enn i Tønsberg. Det kan ha vært dette postkontoret greven benyttet ved sin korrespondanse. Det ble sendt 12 009 brev fra Larvik i 1806. Det gir 33 brev per dag. En av de mest fargerike postmestrene i Norge på 1600- og 1700-tallet var postmesteren i Larvik mellom 1717 og 1738. Han hadde ført et omflakkende liv, men giftet seg med en datter av postmesteren i Christiania. Det var kanskje medvirkende grunn til at han ble postmester i Larvik. Siden postvirksomheten ikke krevde fulltids innsats, drev postmestrene gjerne annen aktivitet og blandet dermed lett inntekter fra egen virksomhet og fra postvirksomhet. Før eller senere kunne gjelden til Postverket bli så stor at postmesteren ble avsatt. Fordi det fulgte sosial prestisje med arbeidet, kunne Postverket imidlertid forhandle med dem som ønsket å overta arbeidet som postmester, at de måtte dekke gjelden til forgjengeren. Dette skjedde i Larvik, og førte til at apotekeren som overtok arbeidet som postmester i Larvik, også overtok gjelden.