Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Larvik med både Farriselva, Numedalslågens utløp og seilbar fjord hadde godt grunnlag for bydannelse.  Ved [[Farriselva]] er det dokumentert sagbruk i 1539, omkring 1600 kom [[Fritzøe jernverk]] i drift og ble et av landets største verk. I 1671 fikk Larvik bystatus, samtidig som Larvik grevskap ble opprettet. Grevskapene Jarlsberg og Larvik var landets eneste grevskap. Det var [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], uekte sønn av kong Fredrik III, som i 1671 fikk sine eiendommer i lenet opphøyet til grevskapet Larvik. Gyldenløve var stattholder mellom 1664 og 1699 og viste seg både som en dyktig feltherre og en god og effektiv stattholder for nordmennene. Byens betydning økte ytterligere da [[Fredriksvern]] (nå [[Stavern]]) ble flåtebase med verft på 1750-tallet. Flåtebasen ble flyttet fra Christiansand. Denne flåtebasen ble marinens hovedbase i Norge ut unionstiden med Danmark. Utbygging av befestninger hadde begynt allerede på 1600-tallet. Kong Christian VI avsluttet sin reise i Norge i 1733 i Larvik med en middag i grevens residens. Deretter besøkte han jernverket, sagbruket og alle andre virksomme verk.[[Bilde:Utsyn mot Larvik.jpg|thumb|Utsyn mot Larvik(Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' og utgitt på Chr. Tønsbergs forlag. Motivet laget av maleren Dahl (1788-1857)]] I 1801 hadde Larvik 1 897 innbyggere, noen flere enn Tønsberg på samme tid. Siden Larvik var by, fantes det postkontor der. Ifølge boken om postverkets historie ble det sendt 5,0 brev per innbygger i 1806, og det var mindre enn i Tønsberg. Det kan ha vært dette postkontoret greven benyttet ved sin korrespondanse. Det ble sendt 12 009 brev fra Larvik i 1806. Det gir 33 brev per dag. En av de mest fargerike postmestrene i Norge på 1600- og 1700-tallet var postmesteren i Larvik mellom 1717 og 1738. Han hadde ført et omflakkende liv, men giftet seg med en datter av postmesteren i Christiania. Det var kanskje medvirkende grunn til at han ble postmester i Larvik. Siden postvirksomheten ikke krevde fulltids innsats, drev postmestrene gjerne annen aktivitet og blandet dermed lett inntekter fra egen virksomhet og fra postvirksomhet. Før eller senere kunne gjelden til Postverket bli så stor at postmesteren ble avsatt. Fordi det fulgte sosial prestisje med arbeidet, kunne Postverket imidlertid forhandle med dem som ønsket å overta arbeidet som postmester, at de måtte dekke gjelden til forgjengeren. Dette skjedde i Larvik, og førte til at apotekeren som overtok arbeidet som postmester i Larvik, også overtok gjelden.

== Strekningen Larvik-Søndeled med bipost til Skien ==