Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 179: Linje 179:
== Strekningen Søndeled-Christiansand-Stavanger ==
== Strekningen Søndeled-Christiansand-Stavanger ==


[[Bilde:KristiansandStavangerCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt Christiansand (Kopi av kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan, 1785)]]Kopien av Pontoppidans kart fra 1785 på strekningen mellom Christiansand og Stavanger viser postrutens trasé med posthornet som markør for steder som  omtales i kapitlet. Strekningen Søndeled-Christiansand er vist på kartet som finnes i forrige kapittel. Flere postgårder vekslet om å føre posten uten at kildene gir presise opplysninger om hvor mange de var på den enkelte etappen. Kartet til Pontoppidan er også vanskelig å avlese med hensyn til antall etapper. Samkultgruppen har derfor skjønnet mellom ulike kilder. Strekningen mellom Søndeled og Christiansand over Topdalsfjorden kan ha vært omtrent 110 km med 11 postetapper. Christiansand-Stavanger kan ha vært på om lag 250 km. Avlesing av hvor det ser ut til å ha vært postgårder i følge kartet til Pontoppidan fra 1785 kan tyde på at det har vært om lag 20 postetapper på strekningen. Alt i alt blir hele strekningen på 360 km og 31 postetapper.<br />
[[Bilde:KristiansandStavangerCopy.jpg|thumb|Kartutsnitt av strekningen Christiansand-Stavanger (kopi av kart over Det sydlige Norge utarbeidet av C. J. Pontoppidan, 1785)]]Kopien av Pontoppidans kart fra 1785 på strekningen mellom Christiansand og Stavanger viser postrutens trasé med posthornet som markør for steder som  omtales i kapitlet. Strekningen Søndeled-Christiansand er vist på kartet som finnes i forrige kapittel. Flere postgårder vekslet om å føre posten uten at kildene gir presise opplysninger om hvor mange de var på den enkelte etappen. Kartet til Pontoppidan er også vanskelig å avlese med hensyn til antall etapper. Samkultgruppen har derfor skjønnet mellom ulike kilder. Strekningen mellom Søndeled og Christiansand over Topdalsfjorden kan ha vært omtrent 110 km med 11 postetapper. Christiansand-Stavanger kan ha vært på om lag 250 km. Avlesing av hvor det ser ut til å ha vært postgårder i følge kartet til Pontoppidan fra 1785 kan tyde på at det har vært om lag 20 postetapper på strekningen. Alt i alt blir hele strekningen på 360 km og 31 postetapper.<br />


Fra Søndeled fortsatte postveien forbi [[Tvedestrand]], gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi [[Grimstad]] og [[Lillesand]] før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Christiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Fra Søndeled benyttet posten sjøveien til Akland. Dersom været ikke tillot postføreren å benytte sjøveien, måtte han gå et stort stykke vei til lands over fjell. Neste etappe til Songe ble beskrevet som meget vanskelig selv for hest med kløv. Bedre ble standarden på veien da den ble kjørevei som Vestlandske hovedvei. Veien og postruten fortsatte forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til Sandstø, hvor posten til eller fra Arendal ble håndtert inntil Arendal fikk postkontor i 1706. Veien fortsatte langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand. Mellom disse stedene ble veien beskrevet som rik på berg og vanskelig. Hovedveien fikk deretter en trasé innover i landet gjennom Tveit og dreiet til slutt nedover mot Christiansand. Ved denne omveien unngikk man ferge over Topdalsfjorden. Postruten tok imidlertid ikke denne omveien, men fortsatte som oftest over Topdalsfjorden. Overfarten blir beskrevet som vanskelig vinterstid.[[Bilde:Utsyn mot Kristiansand.jpg|thumb|Utsyn mot Kristiansand (Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', Chr. Tønsbergs forlag, ukjent kunstner)]]<br />
Fra Søndeled fortsatte postveien forbi [[Tvedestrand]], gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi [[Grimstad]] og [[Lillesand]] før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Christiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Fra Søndeled benyttet posten sjøveien til Akland. Dersom været ikke tillot postføreren å benytte sjøveien, måtte han gå et stort stykke vei til lands over fjell. Neste etappe til Songe ble beskrevet som meget vanskelig selv for hest med kløv. Bedre ble standarden på veien da den ble kjørevei som Vestlandske hovedvei. Veien og postruten fortsatte forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til Sandstø, hvor posten til eller fra Arendal ble håndtert inntil Arendal fikk postkontor i 1706. Veien fortsatte langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand. Mellom disse stedene ble veien beskrevet som rik på berg og vanskelig. Hovedveien fikk deretter en trasé innover i landet gjennom Tveit og dreiet til slutt nedover mot Christiansand. Ved denne omveien unngikk man ferge over Topdalsfjorden. Postruten tok imidlertid ikke denne omveien, men fortsatte som oftest over Topdalsfjorden. Overfarten blir beskrevet som vanskelig vinterstid.[[Bilde:Utsyn mot Kristiansand.jpg|thumb|Utsyn mot Kristiansand (Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', Chr. Tønsbergs forlag, ukjent kunstner)]]<br />
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Postgangen_Christiania-Stavanger_(Vestlandsruten)_med_bipost_til_Kongsberg»