1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2012 kl. 08:36
, 23. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
Trondheim feirer sin bystatus fra 997, men mye tyder på at det allerede da var etablert et tettsted der. Akkurat som Bergen har Trondheim er tid vært landets hovedstad. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen over Olav den helliges grav, men den sto ikke ferdig før på 1300-tallet. Byen hadde flere kirker og klostre og var i middelalderen landets sentrum for kirke og kultur. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen, som måtte flykte fra landet med reformasjonen i 1537. | Trondheim feirer sin bystatus fra 997, men mye tyder på at det allerede da var etablert et tettsted der. Akkurat som Bergen har Trondheim er tid vært landets hovedstad. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen over Olav den helliges grav, men den sto ikke ferdig før på 1300-tallet. Byen hadde flere kirker og klostre og var i middelalderen landets sentrum for kirke og kultur. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen, som måtte flykte fra landet med reformasjonen i 1537. | ||
Trondheim er i tidens løp som andre norske byer blitt hjemsøkt av flere bybranner med brannen i 1681 som den mest kjente. Etter denne bybrannen ble Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. I 1708 opplevde Trondheim nok en storbrann. | Trondheim er i tidens løp som andre norske byer blitt hjemsøkt av flere bybranner med brannen i 1681 som den mest kjente. Etter denne bybrannen ble Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. I 1708 opplevde Trondheim nok en storbrann. Bildet av Trondheim er sett fra Byåsen og viser den smale landtungen som gir adgang til byen gjennom en port. Byen er omkranset av sjøen på den ene siden og Nidelven på den andre siden. I bakgrunnen ses Domkirken og Christiansten festning. Byen hadde derfor en god beliggenhet ved forsvar mot fiender. | ||
Trondheim hadde vært et sete for handel, men etter hvert gikk mye av handelen over til Bergen. Fra slutten av 1500-tallet begynte et økonomisk oppsving i Trondheim, først og fremst knyttet til trelast- og kisutførsel. Et sterkt borgerskap vokste frem, og ved inngangen til 1800-tallet var Trondheim en blomstrende forretningsby med et rikt kulturliv. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Trondheim, se artikkel 6.[[Bilde:Trondheim.jpg|thumb|Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' og utgitt på Chr. Tønsbergs forlag, 1848 (Motivet er laget av ukjent kunstner for Chr. Tønsberg)]] | Trondheim hadde vært et sete for handel, men etter hvert gikk mye av handelen over til Bergen. Fra slutten av 1500-tallet begynte et økonomisk oppsving i Trondheim, først og fremst knyttet til trelast- og kisutførsel. Et sterkt borgerskap vokste frem, og ved inngangen til 1800-tallet var Trondheim en blomstrende forretningsby med et rikt kulturliv. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Trondheim, se artikkel 6.[[Bilde:Trondheim.jpg|thumb|Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' og utgitt på Chr. Tønsbergs forlag, 1848 (Motivet er laget av ukjent kunstner for Chr. Tønsberg)]] | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
De statistiske postopplysningene kan både tyde på at byråkratiet i unionen var konsentrert i Christiania, og at forretningsstanden holdt til i Bergen og Trondheim. Tallene kan også tyde på at borgerne i Bergen og Trondheim benyttet seg av private ordninger, som skipsleilighet og i mindre grad av Postverkets tjenester, selv om dette ikke var lovlig. Postforsendelse til utlandet gikk mye raskere ved direkte skipstransport enn om posten tok omveien om Christinia, København og Hamburg som var internasjonalt knutepunkt for post til Kontinentet. | De statistiske postopplysningene kan både tyde på at byråkratiet i unionen var konsentrert i Christiania, og at forretningsstanden holdt til i Bergen og Trondheim. Tallene kan også tyde på at borgerne i Bergen og Trondheim benyttet seg av private ordninger, som skipsleilighet og i mindre grad av Postverkets tjenester, selv om dette ikke var lovlig. Postforsendelse til utlandet gikk mye raskere ved direkte skipstransport enn om posten tok omveien om Christinia, København og Hamburg som var internasjonalt knutepunkt for post til Kontinentet. | ||
== Over Mannseidet == | == Over Mannseidet == | ||