1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2012 kl. 08:40
, 23. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Christiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. | I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Christiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. | ||
Stavanger er en meget gammel norsk by som fikk bystatus da bispesetet ble opprettet, en gang mellom 1122 og 1128. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Stavanger i 1425. Frem til reformasjonen i 1537 kan Stavanger betegnes som et religiøst maktsentrum. Da ble kirkens gods og eiendommer konfiskert, og domkirken ble plyndret. Det var først på 1800-tallet det kom et økonomisk oppsving i byen, forankret i fiskeri og sjøfart. Spesielt vanskelig ble 1600-tallet.[[Bilde:Stavanger.jpg|thumb|Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag (Motivet er laget av maleren Frich (1810-1858) for Chr. Tønsberg]] | Stavanger er en meget gammel norsk by som fikk bystatus da bispesetet ble opprettet, en gang mellom 1122 og 1128. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Stavanger i 1425. Frem til reformasjonen i 1537 kan Stavanger betegnes som et religiøst maktsentrum. Da ble kirkens gods og eiendommer konfiskert, og domkirken ble plyndret. Det var først på 1800-tallet det kom et økonomisk oppsving i byen, forankret i fiskeri og sjøfart. Spesielt vanskelig ble 1600-tallet.[[Bilde:Stavanger.jpg|thumb|Utsyn mot domkirken i Stavanger. Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag (Motivet er laget av maleren Frich (1810-1858) for Chr. Tønsberg]] | ||
Kong Christian IV hadde grunnlagt Christiansand i 1641, og han ønsket i tråd med tidens merkantilistiske tenkning å styrke den nye byen med privilegier og rettigheter på bekostning av andre steder. I en stor brann i 1684 brant nesten halvparten av husene i Stavanger ned, og embetene som stiftamtmann og biskop ble overført fra Stavanger til Christiansand. I 1686 mistet Stavanger til og med sine kjøpstadsrettigheter, men fikk dem tilbake allerede i 1690, trolig fordi byens innbyggere hadde gått i gang med å bygge opp igjen byen etter brannen i 1684. Mellom 1600 og 1800 økte Stavangers folketall bare med omtrent 0,5 % om året. Deretter skjøt befolkningsveksten fart. | Kong Christian IV hadde grunnlagt Christiansand i 1641, og han ønsket i tråd med tidens merkantilistiske tenkning å styrke den nye byen med privilegier og rettigheter på bekostning av andre steder. I en stor brann i 1684 brant nesten halvparten av husene i Stavanger ned, og embetene som stiftamtmann og biskop ble overført fra Stavanger til Christiansand. I 1686 mistet Stavanger til og med sine kjøpstadsrettigheter, men fikk dem tilbake allerede i 1690, trolig fordi byens innbyggere hadde gått i gang med å bygge opp igjen byen etter brannen i 1684. Mellom 1600 og 1800 økte Stavangers folketall bare med omtrent 0,5 % om året. Deretter skjøt befolkningsveksten fart. | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
Bergen var på 1500-tallet en av Skandinavias største byer og var Norges største by like til 1830-tallet. Monopolet på handelen med Nord-Norge ble opprettholdt til 1789. Dette monopolet ga grunnlag for en betydelig sjøfart og industriell og håndverksmessig virksomhet knyttet til handel og sjøfart, som for eksempel reperbaner, skipsverft, møllevirksomhet med mer. Basisvirksomheten førte i sin tur til avledet tjenesteytende virksomhet og ga grunnlaget for den store befolkningsmengden. Bildet av Bergen fra 1840-årene viser i bakgrunnen Bergenhus festning, Bryggen og mange kirkespir. På den tiden hadde dampskipet blitt vanlig langs Norges kyst, og på havnen er et damskip med skovlhjul synlig. | Bergen var på 1500-tallet en av Skandinavias største byer og var Norges største by like til 1830-tallet. Monopolet på handelen med Nord-Norge ble opprettholdt til 1789. Dette monopolet ga grunnlag for en betydelig sjøfart og industriell og håndverksmessig virksomhet knyttet til handel og sjøfart, som for eksempel reperbaner, skipsverft, møllevirksomhet med mer. Basisvirksomheten førte i sin tur til avledet tjenesteytende virksomhet og ga grunnlaget for den store befolkningsmengden. Bildet av Bergen fra 1840-årene viser i bakgrunnen Bergenhus festning, Bryggen og mange kirkespir. På den tiden hadde dampskipet blitt vanlig langs Norges kyst, og på havnen er et damskip med skovlhjul synlig. | ||
[[Bilde:Bergen.jpg|thumb| | [[Bilde:Bergen.jpg|thumb|Utsyn mot Bergen og havnen. Kopi av bilde fra boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag, 1848. (Motivet er laget av ukjent kunstner for Chr. Tønsberg)]] | ||
Gjennom tidene har Bergen blitt hjemsøkt av mange bybranner. Innenfor den tidsperioden som behandles i Samkult 1, kan det nevnes store branner i 1675, i 1686 og den største av alle byens branner til dags dato i 1702, da 90 % av byen gikk opp i flammer. Etter 1750 inntraff også flere bybranner. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Bergen, se artikkel 3. | Gjennom tidene har Bergen blitt hjemsøkt av mange bybranner. Innenfor den tidsperioden som behandles i Samkult 1, kan det nevnes store branner i 1675, i 1686 og den største av alle byens branner til dags dato i 1702, da 90 % av byen gikk opp i flammer. Etter 1750 inntraff også flere bybranner. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Bergen, se artikkel 3. | ||