1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 15:18
, 24. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 156: | Linje 156: | ||
I det tidsrommet som behandles, fantes to hovedveier mellom Bergen og byens omland. Kystpostruten benyttet disse to. Den ene kom inn fra Os og Fana og er allerede gjennomgått. Den andre gikk nordover gjennom Åsane og gjennomgås i det følgende. | I det tidsrommet som behandles, fantes to hovedveier mellom Bergen og byens omland. Kystpostruten benyttet disse to. Den ene kom inn fra Os og Fana og er allerede gjennomgått. Den andre gikk nordover gjennom Åsane og gjennomgås i det følgende. | ||
[[Postveien ut av Bergen.jpg|thumb|Rytter på Trondhjemske postvei (Kolorert litografi fra 1840-årene gjengitt i Kulturhistorisk vegbok Hordaland)]] | [[Postveien ut av Bergen.jpg|thumb|Rytter på Trondhjemske postvei (Kolorert litografi fra 1840-årene gjengitt i Kulturhistorisk vegbok Hordaland)]] | ||
Innen et par mil fra Bergen støtte hovedveiene på fjorder, slik at Bergen var stengt inne landverts av vann. Det skulle gå to hundre år før fremkommelighetsproblemene ble løst med spektakulære broforbindelser. Isdalstø er i dag forbundet med Bergenshalvøya med to broer, og E39 har fått en trasé som gjør at veien unngår fjorder som postruten måtte passere før Sognefjorden. E39 unngår også Dalsfjorden. | Innen et par mil fra Bergen støtte hovedveiene på fjorder, slik at Bergen var stengt inne landverts av vann. Det skulle gå to hundre år før fremkommelighetsproblemene ble løst med spektakulære broforbindelser. Isdalstø er i dag forbundet med Bergenshalvøya med to broer, og E39 har fått en trasé som gjør at veien unngår fjorder som postruten måtte passere før Sognefjorden. E39 unngår også Dalsfjorden.[[Bilde:Postveien ut av Bergen.jpg|thumb|Rytter på Tronhjemske postvei (Kolorert litografi fra 1840-årene gjengitt i Kulturhistorisk vegbok Hordaland, 1993)]] | ||
I boken ''Postvegen Bergen-Trondheim'' gjengir Ingemar Nordstrand utdrag av beskrivelsen til franskmannen la Tocnaye som red fra Molde til Bergen sent på høsten 1799. Været var grått og vått, og det stormet da Tocnaye passerte Gulen og nær havarerte. Fensfjorden sto i en eneste rokk. Hver dag ble Tocnaye våt til skinnet, og han følte at han risikerte å knekke nakken på veien opp eller ned fra et fjell, eller drukne i en av de fæle fjordene som satan hadde gravd ut mellom dem, ifølge Tocnaye. | I boken ''Postvegen Bergen-Trondheim'' gjengir Ingemar Nordstrand utdrag av beskrivelsen til franskmannen la Tocnaye som red fra Molde til Bergen sent på høsten 1799. Været var grått og vått, og det stormet da Tocnaye passerte Gulen og nær havarerte. Fensfjorden sto i en eneste rokk. Hver dag ble Tocnaye våt til skinnet, og han følte at han risikerte å knekke nakken på veien opp eller ned fra et fjell, eller drukne i en av de fæle fjordene som satan hadde gravd ut mellom dem, ifølge Tocnaye. | ||