Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. feb. 2012 kl. 11:10

48 byte fjernet , 25. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 146: / Linje 146: @@
 På veien til Bergen passerte posten etter Os Lyse kloster grunnlagt i det 12. århundret. I løpet av sine virksomme år samlet klosteret seg betydelig jordegods, som kongen overtok ved reformasjonen. Det hendte at kongen satte seg i gjeld til privatpersoner for å finansiere krigene sine. Lyse kloster ble nettopp overført til privat eie på grunn av kongens gjeld. I århundrenes løp forfalt klosterbygningen og klosterkirken og til slutt lå de i grus. [[Bilde:På vei til Stadsporten.jpg|thumb|Fanabønder på vei til Stadsporten (Utsnitt av prospekt av Johan Georg Müller, 1796)]]
-Kartbildet som er vist over Bergen, heter Carta over Bergen og er fra 1768. Kartet viser øverst Vågen med Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Innerst i Vågen ligger Bryggen. Nederst på kartet stikker landtungen Nordnes seg ut. Før 1850 fantes verken gatenavn eller husnummer i Bergen. Til høyre på kartet kom postveien inn fra Os og passerte Stadsporten. Det neste bildet viser Fanabønder på vei mot Stadsporten, som posten måtte passere på sin vei inn i Bergen. Postveien mellom Bergen og Trondheim løp på nordsiden av Vågen og gjennom Åsane.
+Kartbildet som er vist over Bergen, heter Carta over Bergen og er fra 1768. Kartet viser øverst Vågen med Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Innerst i Vågen ligger Bryggen. Nederst på kartet stikker landtungen Nordnes ut. Til høyre på kartet kom postveien inn fra Os og passerte Stadsporten. Det neste bildet viser Fanabønder på vei mot Stadsporten, som posten måtte passere på sin vei inn i Bergen. Postveien mellom Bergen og Trondheim løp på nordsiden av Vågen og gjennom Åsane. Før 1850 fantes verken gatenavn eller husnummer i Bergen.
-Turister beskrev i begynnelsen av 1800-tallet Bergen som en trivelig, vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i. Det tredje bildet viser huset (til høyre på bildet) hvor det ble drevet postkontor fra 1648 til 1702. Gården lå på Smørsalmenningen. I Bergen møttes kystpostruten og ruten Christiania-Bergen, og post ble sortert og overført mellom rutene.
+Turister beskrev i begynnelsen av 1800-tallet Bergen som en trivelig, vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i. Huset hvor det ble drevet postkontor fra 1648 til 1702 er kjent. Gården lå på Smørsalmenningen. I Bergen møttes kystpostruten og ruten Christiania-Bergen, og post ble sortert og overført mellom rutene.
 Strekningen mellom Bergen og Førde var på 195 km. Her ble posten fremført dels langs vei og dels i båt. Alt i alt skulle seks fjorder forseres (Osterfjorden, Lurefjorden, Fensfjorden, Eidsfjorden, Sognefjorden og Dalsfjorden) før posten kom frem til Førde. I Førde var det både poståpneri, skysstasjon og gjestgiveri. Det var for øvrig poståpnerier i Ytre Holmedal, Leirvik, Eide i Gulen og på Lindås. Ut fra geografi og bosetting kan det ha vært omtrent 20 postgårder på strekningen.
@@ Linje 154: / Linje 154: @@
 Fra Bergen gikk posten nordover forbi Åsane og frem til Osterfjorden og med båtskyss over fjorden til Isdalstø. Deretter var det landpost utover Lindåshalvøya med ny båtskyss, denne gangen over Lurefjorden. Så fulgte et kort veistykke før posten nådde frem til Fannebust, og den større Fensfjorden skulle passeres. Fra Postvågen på andre siden av Fensfjorden begynte nok en liten landstrekning frem til Eide ved Eidsfjorden med båtpost ut fjorden til Nordgulen/Haveland. Derfra var det hovedvei et kort veistykke frem til Rutledal ved Sognefjorden med overfart til Leirvik på den andre siden. Fra Leirvik var det landpost over til Dale før båtskyss igjen overtok inn Dalsfjorden til Bygstad med etterfølgende landpost frem til Førde.
-I det tidsrommet som behandles, fantes to hovedveier mellom Bergen og byens omland. Kystpostruten benyttet disse to. Den ene kom inn fra Os og Fana og er allerede gjennomgått. Den andre gikk nordover gjennom Åsane og gjennomgås i det følgende.[[Bilde:Postveien ut av Bergen.jpg|thumb|Rytter på Tronhjemske postvei (Kolorert litografi fra 1840-årene gjengitt i Kulturhistorisk vegbok Hordaland, 1993)]]
+I det tidsrommet som behandles, fantes to hovedveier mellom Bergen og byens omland. Kystpostruten benyttet disse to. Den ene kom inn fra Os og Fana og er allerede gjennomgått. Den andre gikk nordover gjennom Åsane og er gjennomgått foran.[[Bilde:Postveien ut av Bergen.jpg|thumb|Rytter på Tronhjemske postvei (Kolorert litografi fra 1840-årene gjengitt i Kulturhistorisk vegbok Hordaland, 1993)]]
 Innen et par mil fra Bergen støtte hovedveiene på fjorder, slik at Bergen var stengt inne landverts av vann. Det skulle gå to hundre år før fremkommelighetsproblemene ble løst med spektakulære broforbindelser. Isdalstø er i dag forbundet med Bergenshalvøya med to broer, og E39 har fått en trasé som gjør at veien unngår fjorder som postruten måtte passere før Sognefjorden. E39 unngår også Dalsfjorden.
 I boken ''Postvegen Bergen-Trondheim'' gjengir Ingemar Nordstrand utdrag av beskrivelsen til franskmannen la Tocnaye som red fra Molde til Bergen sent på høsten 1799. Været var grått og vått, og det stormet da Tocnaye passerte Gulen og nær havarerte. Fensfjorden sto i en eneste rokk. Hver dag ble Tocnaye våt til skinnet, og han følte at han risikerte å knekke nakken på veien opp eller ned fra et fjell, eller drukne i en av de fæle fjordene som satan hadde gravd ut mellom dem, ifølge Tocnaye.