Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Lenge var samferdselen for dårlig til at at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt eller om vinteren benytte ski.
Lenge var samferdselen for dårlig til at at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt eller om vinteren benytte ski.


I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 5 i samlingen av 7 artikler. Artikkel 2 [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] og nr 4 [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]  foreligger. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. For innsikt spesielt i Postvesenets utvikling kan det henvises til Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag. For spesielle deler henvises det til litteraturlisten. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. De enkelte bildene er rimelig selvforklarende, men i lokalhistoriewiki finnes gjennomgått en omfattende samling karkateristiske [[båter]] fra alle deler av landet. [[Karjol]] er også vist.
I alt omfatter Samkult 1 syv artikler, se artikkel 1 for gjennomgang av omfanget. Artikkel 1 er konsentrert om instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning og ferdsel i unionstiden. I noen grad omtales hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel. De øvrige 6 artiklene behandler postrutene, og foreliggende artikkel utgjør nr 5 i samlingen av 7 artikler. Artikkel 2 [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] og nr 4 [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg]]  foreligger. En leser som vil fordype seg i samferdsel på slutten av unionstiden, kan henvises til Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. For innsikt spesielt i Postverkets utvikling kan det henvises til Johannessen F. E. (1997): ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år'' bind 1 1647-1920. Utgitt av Posten i samarbeid med Elanders Forlag. For spesielle deler henvises det til litteraturlisten. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. De enkelte bildene er rimelig selvforklarende, men i lokalhistoriewiki finnes gjennomgått en omfattende samling karkateristiske [[båttyper]] fra alle deler av landet. [[Karjol]] er også vist.


== Hovedopplysninger om ruten ==
== Hovedopplysninger om ruten ==
1 569

redigeringer