Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

I 1801 var [[Bergen]] Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som [[Christiania]], som kom på andreplassen. [[Trondheim]] med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. [[Stavanger]] var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere.

Stavanger er en meget gammel norsk by som fikk bystatus da bispesetet ble opprettet, en gang mellom 1122 og 1128. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Stavanger i 1425. Frem til reformasjonen i 1537 kan Stavanger betegnes som et religiøst maktsentrum. Da ble kirkens gods og eiendommer konfiskert, og domkirken ble plyndret. Det var først på 1800-tallet det kom et økonomisk oppsving i byen, forankret i fiskeri og sjøfart. Spesielt vanskelig ble 1600-tallet.[[Bilde:Stavanger.jpg|thumb|Utsyn mot domkirken i Stavanger. Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag (Motivet er laget av maleren Frich (1810-1858) for Chr. Tønsberg]]

Kong Christian IV hadde grunnlagt [[Christiansand]] i 1641, og han ønsket i tråd med tidens merkantilistiske tenkning å styrke den nye byen med privilegier og rettigheter på bekostning av andre steder. I en stor brann i 1684 brant nesten halvparten av husene i Stavanger ned, og embetene som stiftamtmann og biskop ble overført fra Stavanger til Christiansand. I 1686 mistet Stavanger til og med sine kjøpstadsrettigheter, men fikk dem tilbake allerede i 1690, trolig fordi byens innbyggere hadde gått i gang med å bygge opp igjen byen etter brannen i 1684. Mellom 1600 og 1800 økte Stavangers folketall bare med omtrent 0,5 % om året. Deretter skjøt befolkningsveksten fart.

Bergen er en meget gammel by. Nøyaktig årstall for grunnleggelsen vet vi ikke, men ifølge tradisjon blir det antatt at byen ble grunnlagt i 1070. Byen har en tid vært landets hovedstad, og mot slutten av 1200-tallet ble Bergen en av Den hanseatiske ligas viktigste byer med kontroll over handelen med tørrfisk nordfra og innførsel av klær, vin, korn med mer fra utlandet. I løpet av det følgende århundret etablerte Bergen seg som landets viktigste handelsby. De mange utlendinger som slo seg ned i byen, satte sitt preg på bybildet med [[Bryggen]] som et verdenskjent landemerke.

[[Bilde:Bergen.jpg|thumb|Utsyn mot Bergen og havnen. Kopi av bilde fra boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag, 1848.  (Motivet er laget av ukjent kunstner for Chr. Tønsberg)]]

Gjennom tidene har Bergen blitt hjemsøkt av mange bybranner. Innenfor den tidsperioden som behandles i Samkult 1, kan det nevnes store branner i 1675, i 1686 og den største av alle byens branner til dags dato i 1702, da 90 % av byen gikk opp i flammer. Etter 1750 inntraff også flere bybranner. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Bergen, se artikkel 3.

Trondheim feirer sin bystatus fra 997, men mye tyder på at det allerede da var etablert et tettsted der. Akkurat som Bergen har Trondheim er tid vært landets hovedstad. I 1070 startet byggingen av [[Nidarosdomen]] over Olav den helliges grav, men den sto ikke ferdig før på 1300-tallet. Byen hadde flere kirker og klostre og var i middelalderen landets sentrum for kirke og kultur. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen, som måtte flykte fra landet med reformasjonen i 1537.

Trondheim er i tidens løp som andre norske byer blitt hjemsøkt av flere bybranner med brannen i 1681 som den mest kjente. Etter denne bybrannen ble Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. I 1708 opplevde Trondheim nok en storbrann. Bildet av Trondheim er sett fra Byåsen og viser den smale landtungen som gir adgang til byen gjennom en port. Byen er omkranset av sjøen på den ene siden og Nidelven på den andre siden. I bakgrunnen ses Domkirken og Christiansten festning. Byen hadde derfor en god beliggenhet ved forsvar mot fiender.

Trondheim hadde vært et sete for handel, men etter hvert gikk mye av handelen over til Bergen. Fra slutten av 1500-tallet begynte et økonomisk oppsving i Trondheim, først og fremst knyttet til trelast- og kisutførsel. Et sterkt borgerskap vokste frem, og ved inngangen til 1800-tallet var Trondheim en blomstrende forretningsby med et rikt kulturliv. Mer om byens historie og dens fysiske struktur finnes i beskrivelsen av kongeveien Christiania-Trondheim, se artikkel 6.[[Bilde:Trondheim.jpg|thumb|Utsyn mot Tronddheim fra syd. Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' og utgitt på Chr. Tønsbergs forlag, 1848 (Motivet er laget av ukjent kunstner for Chr. Tønsberg)]]

Ved freden i Roskilde i 1658 ble Trondheim avstått til Sverige, men gjenerobret av nordmennene allerede samme året. Trondheim var i 1718 truet av svenske tropper under den store nordiske krigen, men de oppga et planlagt angrep på byen fordi de manglet tungt artilleri til å kunne erobre [[Christiansten festning]] og vendte hjemover da nyhetene kom om den svenske kongens død ved Fredriksten festning.  

For 1806 foreligger statistikk over brev sendt fra norske byer og ladesteder, se Finn Erhard Johannessen (1997) ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1: 1647-1920.'' Ifølge statistikken for 1806 over brev sendt fra 22 norske byer og ladesteder, ble det overlegent største antall brev sendt fra Christiania. Som nummer 2 kom Bergen og deretter Trondheim. Helt nede på plass 19 kom Stavanger. Omregnet til antall brev regnet per innbygger hadde Christiania 7,7 som bare holdt til en 6. plass nasjonalt. Bergen hadde imidlertid mindre, bare 2,0 per innbygger, Trondheim 3,4 og Stavanger 2,6. I boken om Postverket finnes også en tabell over de fem byene med flest avsendte brev til utlandet i 1806. På toppen kom Bergen, fulgt av Trondheim. Christiania kom på tredjeplassen.

De statistiske postopplysningene kan både tyde på at byråkratiet i unionen var konsentrert i Christiania, og at forretningsstanden holdt til i Bergen og Trondheim. Tallene kan også tyde på at borgerne i Bergen og Trondheim benyttet seg av private ordninger, som skipsleilighet og i mindre grad av Postverkets tjenester, selv om dette ikke var lovlig. Postforsendelse til utlandet gikk mye raskere ved direkte skipstransport enn om posten tok omveien om Christinia, København og Hamburg som var internasjonalt knutepunkt for post til Kontinentet.