Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 19:33

2 709 byte lagt til , 22. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 81: / Linje 81: @@
 Bildet av Bergen fra 1840-årene viser i bakgrunnen Bergenhus festning, Bryggen og mange kirkespir. Bildet av Stavanger med utsyn mot Domkirken er fra samme tid. Bildet av Trondheim er sett fra Byåsen og viser den smale landtungen som gir adgang til byen gjennom en port. Byen er omkranset av sjøen på den ene siden og Nidelven på den andre siden. I bakgrunnen ses Domkirken og Christiansten festning. Byen hadde derfor en god beliggenhet ved forsvar mot fiender.
+== Over Mannseidet ==
+Når en konge tok over kongemakten, hendte det at han foretok en lengre reise i Norge, for å la seg hylle av sine undersåtter og for å lære litt om det landet han var satt til å styre over. Det kunne også hende at kongen var interessert i å studere for eksempel hvordan post-og skyssvesenet virket. Lengre nord enn til Trondheim gikk imidlertid ikke kongeturene.
+Under de kongeferdene i Norge som er  omtalt i artiklene om postgangen, gjorde de dansk-norske kongene bare én unntagelse fra regelen om å seile sammenhengende langs Vestlandet. Seilasen på Stadhavet kunne være farefull, og kongene foretrakk å gå i land på Stadlandet og benytte en ridevei som fantes over Mannseidet.
+Kong Christian V som regjerte mellom 1670 og 1699, foretok en rundtur i Norge i 1685 og red over Mannseidet. Han kalte eidet et forferdelig høyt fjell som var vanskelig å passere.
+Kong Christian VI som styrte mellom 1730 og 1746, foretok i 1733 en ganske lang rundtur i Syd-Norge. Bilde 1 viser reiseruten til kongen og hans dronning Sofie Magdalene i 1733. Kong Christian VI hadde med seg et reisefølge på nærmere 200 og ble satt i land ved Einerhaug og kom ned ved Selje. Les mer om veien i http://www.seljekommune.no.
+Kongen kom til Norge med en flåteeskadre, men på de enkelte etappene hendte det også at store mannskapsstyrker ble innkalt for å ro det kongelige følget. På Stadlandet var det skifte av båtmannskap, slik at et nytt mannskap overtok da det kongelige følget kom ned fra Mannseidet. På utvalgte steder ble så følget plukket opp av flåteeskadren.
+Bilde 2 som viser kongefølgets ferd over Mannseidet, gir en god illustrasjon av tidens transportmåter i ugjestmildt terreng. Det må ha vært strabasiøst for de utkommanderte mannskapene å hjelpe det kongelige følget over eidet. Noen i følget måtte naturligvis gå, andre høyere opp på rangstigen red og de mest prominente ble båret i bærestol. Kløv og slep ble benyttet for gods som fulgte med følget. Kløv og slep var for øvrig vanlig for bøndene når de skulle transportere gods.
+Veien over Mannseidet et tatt med i forslaget til verneplanen fra Statens vegvesen (prosjekt 155). Veien har historie helt tilbake til sagatiden og er gradvis blitt utbedret. I verneplanen blir det oppgitt at veien er omtrent 3 km lang og ble i sin nåværende trasé opparbeidet til ridevei i 1704, se bilde 3. I dag blir veien benyttet som turvei, og der hvor landskapet tillater det, går den i tilnærmet rett linje i tråd med datidens måte å bygge vei.
+I kartet over hovedveier i 1830 er passasjen over eidet tatt med, men fortsatt som ridevei. Ny vei ble først bygd i slutten av 1800-tallet.