1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2012 kl. 08:00
, 23. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Christiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. | I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Christiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. | ||
Stavanger er en meget gammel norsk by som fikk bystatus da bispesetet ble opprettet, en gang mellom 1122 og 1128. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Stavanger i 1425. Frem til reformasjonen i 1537 kan Stavanger betegnes som et religiøst maktsentrum. Da ble kirkens gods og eiendommer konfiskert, og domkirken ble plyndret. Det var først på 1800-tallet det kom et økonomisk oppsving i byen, forankret i fiskeri og sjøfart. Spesielt vanskelig ble 1600-tallet. | Stavanger er en meget gammel norsk by som fikk bystatus da bispesetet ble opprettet, en gang mellom 1122 og 1128. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Stavanger i 1425. Frem til reformasjonen i 1537 kan Stavanger betegnes som et religiøst maktsentrum. Da ble kirkens gods og eiendommer konfiskert, og domkirken ble plyndret. Det var først på 1800-tallet det kom et økonomisk oppsving i byen, forankret i fiskeri og sjøfart. Spesielt vanskelig ble 1600-tallet.[[Bilde:Stavanger.jpg|thumb|Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'' på Chr. Tønsbergs forlag (Motivet er laget av maleren Frich (1810-1858)for Chr. Tønsberg]] | ||
Kong Christian IV hadde grunnlagt Christiansand i 1641, og han ønsket i tråd med tidens merkantilistiske tenkning å styrke den nye byen med privilegier og rettigheter på bekostning av andre steder. I en stor brann i 1684 brant nesten halvparten av husene i Stavanger ned, og embetene som stiftamtmann og biskop ble overført fra Stavanger til Christiansand. I 1686 mistet Stavanger til og med sine kjøpstadsrettigheter, men fikk dem tilbake allerede i 1690, trolig fordi byens innbyggere hadde gått i gang med å bygge opp igjen byen etter brannen i 1684. Mellom 1600 og 1800 økte Stavangers folketall bare med omtrent 0,5 % om året. Deretter skjøt befolkningsveksten fart. | Kong Christian IV hadde grunnlagt Christiansand i 1641, og han ønsket i tråd med tidens merkantilistiske tenkning å styrke den nye byen med privilegier og rettigheter på bekostning av andre steder. I en stor brann i 1684 brant nesten halvparten av husene i Stavanger ned, og embetene som stiftamtmann og biskop ble overført fra Stavanger til Christiansand. I 1686 mistet Stavanger til og med sine kjøpstadsrettigheter, men fikk dem tilbake allerede i 1690, trolig fordi byens innbyggere hadde gått i gang med å bygge opp igjen byen etter brannen i 1684. Mellom 1600 og 1800 økte Stavangers folketall bare med omtrent 0,5 % om året. Deretter skjøt befolkningsveksten fart. | ||