Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 140: Linje 140:
Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder. Ifølge veikartet utgitt av Statens vegvesen over hovedveier i 1830, fantes det ikke andre hovedveier i nærheten av postruten enn dem posten anvendte fra 1785. Det kan dermed ikke ha blitt investert i noen nye veistrekninger, men de som posten benyttet, kan ha blitt oppgradert til kjøreveier.
Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder. Ifølge veikartet utgitt av Statens vegvesen over hovedveier i 1830, fantes det ikke andre hovedveier i nærheten av postruten enn dem posten anvendte fra 1785. Det kan dermed ikke ha blitt investert i noen nye veistrekninger, men de som posten benyttet, kan ha blitt oppgradert til kjøreveier.


I boken om Postverkets historie skriver Finn Erhard Johannessen at posten fra Bergen til Stavanger gikk over Hattvik og Roaldstveit (Husa). Med hjelp av Kulturhistorisk vegbok Hordaland har det blitt mulig å stedfeste traseen presist mellom disse to stedene.
I boken om Postverkets historie skriver Finn Erhard Johannessen at posten fra Bergen til Stavanger gikk over Hattvik og Roaldstveit (Husa). Med hjelp av ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' har det blitt mulig å stedfeste traseen presist mellom disse to stedene. I ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' blir det opplyst at på Øpsta var det også skysskifte, og at blant annet skysskjerre befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det kan tyde på at de veiene som fantes, kan ha vært kjørbare med hest og vogn da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.
 
I ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' blir det opplyst at på Øpsta var det også skysskifte, og at blant annet skysskjerre befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det kan tyde på at de veiene som fantes, kan ha vært kjørbare med hest og vogn da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.


Da postruten mellom Stavanger og Bergen ble opprettet i 1653 gikk ruten over Bjørnafjorden som var mye lengre ute enn Fusafjorden. Ruten gikk mellom Os og Våge på Tysnesøy og deretter over land til Søreidet. Så fulgte båtetapper, først til Haga på Stord, deretter til Borgundøy og derfra over til Ølen. Etter flere ulykker med kullseiling på Bjørnafjorden, ble postruten omlagt og flyttet inn i Fusafjorden til Hattvik.
Da postruten mellom Stavanger og Bergen ble opprettet i 1653 gikk ruten over Bjørnafjorden som var mye lengre ute enn Fusafjorden. Ruten gikk mellom Os og Våge på Tysnesøy og deretter over land til Søreidet. Så fulgte båtetapper, først til Haga på Stord, deretter til Borgundøy og derfra over til Ølen. Etter flere ulykker med kullseiling på Bjørnafjorden, ble postruten omlagt og flyttet inn i Fusafjorden til Hattvik.
1 569

redigeringer