1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 14:29
, 24. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 138: | Linje 138: | ||
== Strekningen Husa-Bergen-Førde == | == Strekningen Husa-Bergen-Førde == | ||
Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder. Ifølge veikartet utgitt av Statens vegvesen over hovedveier i 1830, fantes det ikke andre hovedveier i nærheten av postruten enn dem posten anvendte fra 1785. Det kan dermed ikke ha blitt investert i noen nye veistrekninger, men de som posten benyttet, kan ha blitt oppgradert til kjøreveier.[[Bilde:Oversikt over Bergen 1768.jpg|thumb|Oversiktlig kart over Bergen (Ukjent karttegner)]] | Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder. Ifølge veikartet utgitt av Statens vegvesen over hovedveier i 1830, fantes det ikke andre hovedveier i nærheten av postruten enn dem posten anvendte fra 1785. Det kan dermed ikke ha blitt investert i noen nye veistrekninger, men de som posten benyttet, kan ha blitt oppgradert til kjøreveier.[[Bilde:Oversikt over Bergen 1768.jpg|thumb|Oversiktlig kart over Bergen 1768 (Ukjent karttegner)]] | ||
I boken om Postverkets historie skriver Finn Erhard Johannessen at posten fra Bergen til Stavanger gikk over Hattvik og Roaldstveit (Husa). Med hjelp av ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' har det blitt mulig å stedfeste traseen presist mellom disse to stedene. I ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' blir det opplyst at på Øpsta var det også skysskifte, og at blant annet skysskjerre befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det kan tyde på at de veiene som fantes, kan ha vært kjørbare med hest og vogn da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. | I boken om Postverkets historie skriver Finn Erhard Johannessen at posten fra Bergen til Stavanger gikk over Hattvik og Roaldstveit (Husa). Med hjelp av ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' har det blitt mulig å stedfeste traseen presist mellom disse to stedene. I ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'' blir det opplyst at på Øpsta var det også skysskifte, og at blant annet skysskjerre befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det kan tyde på at de veiene som fantes, kan ha vært kjørbare med hest og vogn da unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. | ||
| Linje 146: | Linje 146: | ||
På veien til Bergen passerte posten etter Os Lyse kloster grunnlagt i det 12. århundret. I løpet av sine virksomme år samlet klosteret seg betydelig jordegods, som kongen overtok ved reformasjonen. Det hendte at kongen satte seg i gjeld til privatpersoner for å finansiere krigene sine. Lyse kloster ble nettopp overført til privat eie på grunn av kongens gjeld. I århundrenes løp forfalt klosterbygningen og klosterkirken og til slutt lå de i grus. | På veien til Bergen passerte posten etter Os Lyse kloster grunnlagt i det 12. århundret. I løpet av sine virksomme år samlet klosteret seg betydelig jordegods, som kongen overtok ved reformasjonen. Det hendte at kongen satte seg i gjeld til privatpersoner for å finansiere krigene sine. Lyse kloster ble nettopp overført til privat eie på grunn av kongens gjeld. I århundrenes løp forfalt klosterbygningen og klosterkirken og til slutt lå de i grus. | ||
Kartbildet som er vist, heter Carta over Bergen og er fra 1768. Før 1850 fantes verken gatenavn eller husnummer i Bergen. Til høyre på kartet kom postveien inn fra Os og passerte Stadsporten. Bilde nummer 2 viser Fanabønder på vei mot Stadsporten, som posten måtte passere på sin vei inn i Bergen. Postveien mellom Bergen og Trondheim løp på nordsiden av Vågen og gjennom Åsane. | |||
Turister beskrev i begynnelsen av 1800-tallet Bergen som en trivelig, vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i. Det tredje bildet viser huset (til høyre på bildet) hvor det ble drevet postkontor fra 1648 til 1702. Gården lå på Smørsalmenningen. I Bergen møttes kystpostruten og ruten Christiania-Bergen, og post ble sortert og overført mellom rutene. | Turister beskrev i begynnelsen av 1800-tallet Bergen som en trivelig, vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i. Det tredje bildet viser huset (til høyre på bildet) hvor det ble drevet postkontor fra 1648 til 1702. Gården lå på Smørsalmenningen. I Bergen møttes kystpostruten og ruten Christiania-Bergen, og post ble sortert og overført mellom rutene. | ||