1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. feb. 2012 kl. 16:18
, 25. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 178: | Linje 178: | ||
Fra Førde til Jølstravatnet var det landverts postrute, riktignok med ferge over Jølstra underveis, mens Jølstravatnet til Skei ble tilbakelagt som båtpost. Det var landpost en kort strekning fra Skei til Førde ved Breimsvatnet før båtrute overtok langs Breimsvatnet til Re. Fra Re ved Breimsvatnet var det landpost over Utvikfjellet til Utvik ved Innvikfjorden. Båtskyss sørget for forbindelsen over Innvikfjorden til Faleide, etterfulgt av en lengre veistrekning forbi Hornindalsvatnet og frem til Hellesylt. | Fra Førde til Jølstravatnet var det landverts postrute, riktignok med ferge over Jølstra underveis, mens Jølstravatnet til Skei ble tilbakelagt som båtpost. Det var landpost en kort strekning fra Skei til Førde ved Breimsvatnet før båtrute overtok langs Breimsvatnet til Re. Fra Re ved Breimsvatnet var det landpost over Utvikfjellet til Utvik ved Innvikfjorden. Båtskyss sørget for forbindelsen over Innvikfjorden til Faleide, etterfulgt av en lengre veistrekning forbi Hornindalsvatnet og frem til Hellesylt. | ||
Det kan være interessant å legge merke til at det er en kvinne som ror postføreren inn mot Utvik og at postføreren er i gang med å blåse i hornet for å tilkjennegi at posten nærmer seg. Det var poståpneri i Utvik, og en annen postfører overtok postsekken fra kvinnen på bildet og førte posten over Utvikfjellet kanskje helt til Re. Det er lett å innse at den normerte avstanden på en landmil mellom hver postgård ikke kunne praktiseres med geografien, topografien og bosettingen i kystpostruten. [[Bilde:Postrytter i Hornindal.jpg|thumb|Postrytter på vei gjennom Hornindal (Kopi av akvarell av J. F. L. Dreier, 1826, Universitetsbiblioteket i Bergen)]] | Det kan være interessant å legge merke til på bildet fra Utvik at det er en kvinne som ror postføreren inn mot Utvik og at postføreren er i gang med å blåse i hornet for å tilkjennegi at posten nærmer seg. Det var poståpneri i Utvik, og en annen postfører overtok postsekken fra kvinnen på bildet og førte posten over Utvikfjellet kanskje helt til Re. Det er lett å innse at den normerte avstanden på en landmil mellom hver postgård ikke kunne praktiseres med geografien, topografien og bosettingen i kystpostruten. [[Bilde:Postrytter i Hornindal.jpg|thumb|Postrytter på vei gjennom Hornindal (Kopi av akvarell av J. F. L. Dreier, 1826, Universitetsbiblioteket i Bergen)]] | ||
Postveien snodde seg flatt østover gjennom Førdebygden. Fergen over Jølstra ble ikke erstattet av bro før utpå 1830-tallet. Veien langs Jølstravatnet til Ålhus var ferdig i 1804. Fra Skei til Breimsvatnet gikk postveien gjennom et trangt dalføre, som ble skildret som noe av det villeste og vakreste partiet i landet. Fra Re ved Breimsvatnet fortsatte postveien opp til en høyde på 600 meter. Turen oppover kunne være besværlig nok, men nedstigningen var verre, skrev Henrik Ibsen, som reiste denne veien så sent som i 1860. Nedstigningen til Utvik skal ifølge andre reisende ha vært usedvanlig vakker. | Postveien snodde seg flatt østover gjennom Førdebygden. Fergen over Jølstra ble ikke erstattet av bro før utpå 1830-tallet. Veien langs Jølstravatnet til Ålhus var ferdig i 1804. Fra Skei til Breimsvatnet gikk postveien gjennom et trangt dalføre, som ble skildret som noe av det villeste og vakreste partiet i landet. Fra Re ved Breimsvatnet fortsatte postveien opp til en høyde på 600 meter. Turen oppover kunne være besværlig nok, men nedstigningen var verre, skrev Henrik Ibsen, som reiste denne veien så sent som i 1860. Nedstigningen til Utvik skal ifølge andre reisende ha vært usedvanlig vakker. | ||